Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAlmaas, Tor Jørgen
dc.contributor.advisorBerg, Jonathan
dc.contributor.authorHaugen, Guri
dc.date.accessioned2020-07-24T16:00:28Z
dc.date.available2020-07-24T16:00:28Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2670167
dc.description.abstractSammendrag Introduksjon: Fysisk aktivitet kan redusere risikoen for mange ulike sykdommer, eksempelvis kardiovaskulære sykdommer, kreft og diabetes type 2. Likevel er aktivitetsnivået i verdens befolkning synkende. Både inaktivitet og stillesittende atferd er relatert til og kan øke risikoen for mange ulike sykdommer og tidlig død. Verdens helseorganisasjon har klassifisert inaktivitet som den fjerde ledende årsaken til global dødelighet. Det er derfor viktig å øke aktivitetsnivået blant verdens befolkning for å redusere risikoen for de uheldige effektene av stillesittende atferd og inaktivitet. Exergaming (aktivt videospill) kan være en innovativ strategi for å øke aktivitetsnivået ved å kombinere dataspill og aktivitet. Tidligere studier har vist at exergaming øker energiforbruket og hjertefrekvensen over hvilenivåer. I denne studien skal effekten av 8 uker med høy-intensitets exergaming på kardiovaskulære fitness og fysisk aktivitetsnivå vurderes. Metode: 30 inaktive menn (n=13) og kvinner (n=17) ble randomisert i en spillgruppe (n=13) eller en kontrollgruppe (n=17) etter testing ved baseline. Deltakerne i spillgruppen gjennomførte 8 uker med regelmessig exergaming ( > 45 minutter, 2 ganger per uke). Kontrollgruppen levde livet som normalt. Testene besto av maksimalt oksygenopptak (VO2max), fysisk aktivitetsnivå ved bruk av et SenseWear armbånd og spørsmålsskjema og blodtrykk. En Two-Way Mixed ANOVA test ble brukt til å se på de statistiske forskjellene mellom gruppene etter intervensjonen og innad i spillgruppen fra baseline til post. Resultater: Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i VO2peak og fysisk aktivitetsnivå etter intervensjonen. Den statistiske analysen viste en trend mot signifikans i maksimalt oksygenopptak mellom gruppene etter intervensjonen (p=0.066) og innad i spillgruppen fra baseline til post (p=0.053). Forandringen i aktivitetsnivået var ikke signifikant forskjellig mellom gruppene eller innad i spillgruppen. Målingene av hjertefrekvensen under exergaming viste verdier godt over hvilenivåer. Deltakerne i spillgruppen brukte mesteparten av timen sin i sone 3 (70-80% av maksimal hjertefrekvens). Systolisk blodtrykk var signifikant forskjellig mellom gruppene ved baseline, men ikke etter intervensjonen. Konsklusjon: 8 uker med regelmessig exergaming forbedret VO2peak. Forandringen viste en trend mot signifikans både mellom gruppene og innad i spillgruppen. Ingen statistisk forandring ble detektert i det fysisk aktivitetsnivået. Hjertefrekvensmålingene under exergaming viste økte verdier godt over hvilenivåer, og exergaming kan derfor være en innovativ strategi for å øke aktivitetsnivået hos inaktive mennesker. Det er nødvendig med mer forskning og videre utvikling av exergamet for å fastslå effektene på kardiovaskulær fitness og de langvarige effektene på aktivitetsnivå.
dc.description.abstractAbstract Introduction: Physical activity (PA) can reduce the risk of multiple diseases, such as cardiovascular diseases, cancer, and diabetes type 2. Still, the PA level is decreasing among the world’s population. Both inactivity and sedentary behavior are related to and may increase the risk of different diseases and early mortality. The World Health Organization has classified inactivity as the fourth leading risk of global mortality. Thus, it is crucial to increase the activity level among the world’s population to reduce the risk of the adverse effects of sedentary behavior and inactivity. Exergaming can be an innovative strategy to increase the activity level by combining video games and activity. Earlier studies have shown that exergaming increase energy expenditure (EE) and heart rate (HR) over resting level. In this study, the effects of 8 weeks of high-intensity exergaming on cardiorespiratory fitness and PA level was assessed. Method: 30 inactive men (n=13) and women (n=17) were randomized into a play (n=13) or a control group (n=17) after baseline testing. The participants in the play group conducted 8 weeks of regular exergaming (sessions > 45 minutes, 2 times per week). The control group lived their lives as usual. The assessments conducted in this study were at baseline and after the intervention. They consisted of maximal oxygen consumption (VO2max), PA measurements using a SenseWear armband (SWA) and a questionnaire, and blood pressure. A Two Way Mixed ANOVA was used to look at the differences between the groups after the intervention and within each group from baseline to post. Results: No significant differences between the groups were detected for peak oxygen consumption (VO2peak) and PA level. However, the statistical analysis showed a trend towards significance in VO2peak between the groups after the intervention (p=0.066) and within the play group from baseline to post-tests (p=0.053). The change in PA was not significant between the groups or within the play group. The HR measurements during the exergame sessions showed that the HR increased well over resting levels. The participants spent most of their time during exergaming in heart rate zone 3 (70-80% of HRmax). Resting systolic blood pressure was significantly different between the group at baseline, but not after the intervention. Conclusion: 8 weeks of regular exergaming improved VO2peak. The change in VO2peak had a trend towards significance both between the groups, and within the play group. No significant change was detected for PA level. HR measurements during exergaming showed increased HR well above resting levels, thus exergaming can be an innovative strategy to increase PA level in inactive people. More research and further development of the exergame is needed to determine the effects on cardiorespiratory fitness and the long-term effects on PA levels.
dc.publisherNTNU
dc.titleEffects of 8 weeks of exergaming on cardiorespiratory fitness and physical activity levels in inactive people.
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel