Show simple item record

dc.contributor.advisorSaga, Susan
dc.contributor.authorBakken, Ragnhild
dc.date.accessioned2020-07-17T16:02:48Z
dc.date.available2020-07-17T16:02:48Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2669566
dc.description.abstractBakgrunn: Ortopedisk klinikk ved St. Olavs hospital Trondheim har i en periode hatt ekstra fokus på infeksjonsforebygging ved kirurgiske sår. Ny sårprosedyre ble revider i april 2019. Med bakgrunn i dette ønsket klinikkens ledelse observasjoner av håndtering av kirurgiske sår ved deres sengeposter. Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke hvordan helsepersonell følger opp revidert sårprosedyre, ved å se nærmere på indikasjoner for sårskift, fotodokumentasjon ved endring av såret, samt bakteriologiske prøver ved mistanke om infeksjon. Metode: Det ble gjennomført kvantitative observasjoner på utførelsen av sårskift ved Ortopedisk klinikk. De ansatte ble informert skriftlig på forhånd, og opplyst om at deltakelse i studien var frivillig og anonymt. Undersøkelsene ble gjennomført av to sykepleierstudenter, som med samme datasamling har skrevet to artikler med ulike fokusområder. Resultat: Det ble gjennomført 27 observasjoner i denne studien. Innhentet data viser at indikasjon for sårskift avviker fra prosedyren i 16 (59%) av observasjonene, samtidig som 25 (93%) sårskift var gjennomført etter 48 timer postoperativt. I 11 (41%) av sårskiftene ble såret kontaminert. Dokumentasjon i form av foto ble gjennomført i 7 (26%) sårskift. Bakteriologiske prøver ble ikke tatt i noen av observasjonene i denne studien. Konklusjon: Studien viser relativt stort avvik fra prosedyren på indikasjon for sårskift, men at såret i stor grad får ligge i ro frem til 48 timer postoperativt, som er i tråd med prosedyren. Avdelingen kan i større grad ta i bruk foto i sårdokumentasjon, noe som kan kvalitetssikre sårbehandlingen, og mulig redusere antall sårskift. Det er ikke observert at bakteriologiske prøve er tatt i noen av sårskiftene. Dette må fokuseres på, da Helsedirektoratet er svært tydelig på retningslinjer angående bakteriologisk prøve før oppstart av antibiotika.
dc.description.abstractBackground: The orthopedic clinic of St. Olavs Hospital in Trondheim has been focusing on preventing infections on surgical wounds. A new version of a procedure on how to treat wounds was introduced in April 2019. With the new version of the procedure, the management at the clinic wanted to observe and research how wounds were treated in accordance with the procedure. Object: The object of this study was to investigate on how health personnel are using the new version of the procedure on how to treat wounds. The study will focus on the parts of the procedure about indications on when to change the dressing on the wound, on how documentation by use of wound photos are used, and if bacteriological samples are taken if infection is suspected. Method: Quantitative observations in how wounds were treated were carried out at the Orthopedic clinic. The employees were informed by a written notice before the observations started, saying that attendance in the study was optional and that results were treated anonymously. The observations were carried out by two student nurses collecting the same data for two articles focusing on different parts of the procedure. Results: 27 observations were carried out in this study. The data collection shows that 16 (59 %) of the observations deviate from the procedure on when to change the dressing, at the same time as 25 (93 %) of the change of dressing were carried out after more than 48 hours after surgery. In 11 (26 %) of the cases with change of dressing, the wound was contaminated. Wound photo documentation was carried out in 7 (26 %) of the observations. Bacteriological samples were not taken in any of the observations. Conclusion: The study shows relatively large rate of deviation in following the procedure on how to treat wounds. However, the results show that the wounds are remained untouched till 48 hours after surgery, accordance with the procedure. The ward could use photo in a larger scale for documentation, which could improve the quality of the treatment of wounds and could also reduce the number of change of the dressing. There were no observations in this study where bacteriological samples were taken. This could be an area focusing on. The Norwegian Health Directorate is clear on the instructions regarding bacteriological samples before treating with antibiotics.
dc.publisherNTNU
dc.titleHvordan følger sykepleiere prosedyren for håndtering av kirurgiske sår, knyttet til indikasjon for sårskift, fotodokumentasjon og bakteriologisk prøve?
dc.typeBachelor thesis


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record