Identifisering av postoperativt delirium

Abstract

Tittel: Identifisering av postoperativt delirium Antall ord totalt: 7251

Hensikt: Å belyse hvordan sykepleier kan identifisere postoperativt delirium hos hoftebruddpasienter med demens, samt hvilke tiltak og observasjoner som er nødvendige for at dette kan gjennomføres.

Problemstilling: «Hvordan kan sykepleier identifisere postoperativt delirium hos hoftebruddpasienter med demens?»

Metode: Oppgaven er en litteraturstudie. Det brukes eksisterende litteratur som grunnlag for å besvare problemstillingen. Det vil bli brukt sykepleiefaglig litteratur, og disse består av pensum- og lærebøker, fag- og forskningsartikler. Fremgangsmåte og søkehistorikk for forskningsartikler vil bli presentert og oppsummert. Av databaser er Svemed+, Cinahl og PubMed brukt. Kildekritikk vil komme avslutningsvis i metodekapittelet.

Resultat: Det anbefales bruk av screeningverktøy for å identifisere delirium. Disse verktøyene er enkle å bruke, og enkle å ta i bruk i avdelinger. Det bør være spesielt fokus på standardiserte rutiner for bruk av verktøy på avdelinger hvor pasienter er svært utsatt for postoperativt delirium. Dette krever at sykepleiere er bevisste symptomer og komplikasjoner av delirium.

Konklusjon: Det er vanskelig å vurdere delirium hos pasienter med demensdiagnoser. Samtidig blir demenspasienter ofte oversett i delirium-vurdering. Konsekvensene av ubehandlet delirium kan være livsendrende.

Title: Identification of postoperative delirium Number of words: 7251

Purpose: To illustrate how nurses can identify postoperative delirium in hip fracture patients with dementia, as well as which measures and observations are needed for this to be executed.

Issue: “How can nurses identify postoperative delirium in hip fracture patients with dementia?”

Method: This thesis is a literature study. Existing literature is used as a basis for answering the issue. Nursing related literature will be used, and these will consist of curriculum textbooks, academic and research articles. Procedures and search history will be presented and summarized. Svemed+, Cinahl and PubMed are used as databases. Source review will be presented during the method section.

Result: The use of screening tools to identify delirium is recommended. These tools are easy to use, and easy to implement in hospital wards. Particular focus should be on standardized procedures where patients are highly exposed to postoperative delirium. This requires that nurses are aware of symptoms and complications of delirium.

Conclusion: Delirium is difficult to assess in patients with dementia. At the same time, dementia patients are often overlooked in delirium assessments. The consequences of untreated delirium can be life-altering.