Mødrenes underernærte barn: Lite kunnskap - lite næring?

Abstract

Introduksjon: Å bekjempe underernæring er en av de største globale helseutfordringene vi står ovenfor i dagens samfunn. FN har satt et bærekraftig mål om å utrydde sult innen 2030. Forekomsten av barn under 5 år som lider av underernæring er på 149 millioner på verdensbasis. I lav – og mellominntektsland regnes underernæring hos barn som et folkehelseproblem og bidrar til økt dødelig og sykdom. Mødrenes mangel på kunnskap om ernæring trekkes fram som en av hovedårsakene til underernæring hos barn. Hensikten med studien er å undersøke hvilke utfordringer sykepleierne møter på ved bruk av undervisning og veiledning for å forebygge underernæring hos barn.

Metode: Studien baseres på en kvalitativ metode med tre semistrukturete intervju og flere observasjoner ved sykehusets pediatriavdeling. Datainnsamlingen ble gjennomført fra januar 2020 - mars 2020. Resultatet fra undersøkelsen er diskutert i lys av aktuelle faglitteratur.

Resultater: Funnene viser at faktorer som lite ressurser, tid og underbemanning på det aktuelle sykehuset hindrer sykepleierne til å drive med undervisning og veiledning av kvalitet. Sykepleierne er derimot klar over viktigheten ved undervisning, men at det blir nedprioritert for andre sykepleieoppgaver.

Konklusjon: Lite tid, tilgjengelige ressurser, underbemanning og mødrenes situasjon hindrer sykepleierne til å drive med undervisning og veiledning. Det kreves at sykepleierne har tilstrekkelig med kompetanse om sped- og småbarnsernæring. Veiledningen bør tilpasses mottakerens nivå. Det må tas hensyn til både utdanning, språk og mødrenes ressurser. Sykepleierne i Namibia bør ta utgangspunktet i de nasjonale retningslinjene for ernæring til sped – og småbarn i veiledningen. Med tanke på ressurser og kostnadseffektivitet bør det tilbys gruppeveiledning. Ved bruk av disse elementene kan sykepleier bidra til å forebygge underernæring hos barn gjennom undervisning og veiledning av mødrene. Det kan også bidra til at FNs bærekraftigmål om «å utrydde sult» en dag kan oppnås.

Introduction: Fighting malnutrition is one of the biggest global health challenges in today´s society. The UN has set a sustainable goal to extinguish hunger by 2030. The prevalence of children under 5 years suffering from malnutrition is 149 million worldwide. In low – and middle income countries malnutrition is considered a public health problem, and contributes to increased mortality and illness in children. Mothers lack of knowledge on nutrition is highlighted as one of the main causes of malnutrition in children. The purpose of this study is to investigate what challenges nurses faces by using teaching and guidance to prevent malnutrition in children.

Method: The study is based on a qualitative method with three semi-structured interviews and several observation at the hospital´s pediatric ward. The data collection was carried out from January 2020 to March 2020. The results of the survey was were determined in the context of relevant literature.

Results: Findings shows that lack of recourses, time and staff at the particular hospital challenges the nurses to implement quality teaching and guidance. The nurses are aware of the importance of teaching but other nurses tasks get in the way.

Conclusion: Lack of time, recourses, understaffing and mothers situation prevent the nurses to carry out guidance and teaching. Guidance requires nurses to have sufficient expertise in nutrition among infant ang young children. The level of the participant should be adapted when it comes to guidance and teaching. It should be based on the educational level, language and the mothers resources. Namibian nurses must base their guidance on the national guidelines on infant and young children feeding. In terms of recourses and cost-effectiveness, group guidance should be offered. By using these elements, nurses can prevent child malnutrition through teaching and mentoring the mothers. It can contribute the achievement of the UN´s sustainable goal to “extinguish hunger “.