Sykepleie til pasienter med dysfagi etter hjerneslag ved et sykehus i Namibia

Abstract

Sammendrag

Introduksjon: Hjerneslag er et globalt folkehelseproblem. En av komplikasjonene til hjerneslag er dysfagi som gjør matsituasjoner utfordrende. Logopeder har spesiell kunnskap om dysfunksjoner i svelg. Mangelen på logopeder i land i Afrika resulterer i at sykepleiere får oppgaven i å oppdage svelgevansker, samtidig som de må sørge for mating av pasientene som ikke klarer å svelge. Formålet med studien er derfor å belyse hvordan sykepleiere utøver tiltak for å sikre ernæring til pasienter som lider av dysfagi etter hjerneslag ved et sykehus i Namibia.

Metode: For å belyse problemstillingen er det blitt anvendt kvalitativ forskningsmetode. For å undersøke hva informantene vektlegger i sykepleie til pasienter med dysfagi etter hjerneslag ble det gjennomført fire semistrukturerte intervju, en strukturert observasjon og fem ustrukturerte observasjoner. Informasjon til studien ble innhentet i tidsrommet fra 27. januar til 10. mars 2020.

Resultater: Ved bruk av tematisering i analysearbeidet viste resultatene at informantene erfarer at de har få ressurser å støtte seg til. Samtidig blir spørsmålet om ernæring ofte besluttet til bruk av ernæringssonde fra lege, noe som informantene vurderer som et tilfredsstillende tiltak. Av fire informanter var det én som nevnte ernæring som et viktig ledd i møte med pasienter som har gjennomgått hjerneslag. Samme informanten var også den eneste som forklarte viktigheten ved å trene muskulaturen i svelget for å senere kunne klare å spis selv.

Konklusjon: Studien viser at det blir brukt ernæringssonde til pasienter som har dysfunksjon i svelget ved sykehuset i Namibia. Det vektlegges å stadig følge opp status på vitale parameter til den aktuelle pasientgruppen, samtidig som det er mindre fokus på ernæringsstatus. Eksisterende forskning sett i sammenheng med studiens funn viser at tidspress, usikkerhet og ressursmangel kan føre til at sykepleiere unngår vanskelige matsituasjoner.

Abstract

Introduction: Stroke is a global health issue. A complication from stroke is dysphagia which makes every feeding situation a challenge. Speech therapists specializes within dysphagia. Lack of speech therapists in African countries makes nurses responsible discovering dysphagia. Also, they need to feed the patients who experience trouble swallowing. Therefore, the purpose of this study is to elucidate how nurses ensure sufficient nutrition for patients suffering from dysphagia post-stroke in a hospital in Namibia.

Method: For illuminating the issue of this study, the method used were qualitative methodology. To survey what the informers emphasizes when nursing the relevant patient group, it was completed four semi structured interviews, a structured observation and five unstructured observations. The survey took place from 27. January to 10. Mars 2020.

Results: By using the theme method when analysing, it showed that the informants think they have a small amount of resources to lean on. Simultaneously the doctors often decide to use feeding tubes which the informants see as a satisfactory treatment. Of four informants, one mentioned nutrition as a critical part when meeting patients in their post-stroke phase. Also, one explained the importance of training the muscles in the throat for later be able to eat on their own.

Conclusion: The study shows a great use of feeding tubes when treating patients who suffer from dysphagia in a hospital in Namibia. It seems that measuring vital signs is sometimes more emphasized than nutritional follow-up. Existing surveys put in context to this survey shows that time pressure, insecurity and lack of resources can lead to nurses avoiding difficult feeding situations, such as training the swallowing functions.