Barrierer for gjennomføring av brukermedvirkning i psykisk helsevern.

Abstract

Bakgrunn: På tross av flerfoldige politiske føringer og lovverk som sikrer rettighetene til personer i psykisk helsevern, er gjennomføring av reell brukermedvirkning en utfordring. Dette tilsier at det fortsatt foreligger barrierer som hindrer gjennomføring av reell brukermedvirkning i psykisk helsevern.

Hensikt: Hensikten med studiet er å bevisstgjøre vernepleieren om barrierer for brukermedvirkning i psykiskhelsevern. Slik at vedkommende kan jobbe mot brukermedvirkning på individnivå, som en aktiv stemme i samfunnet, og i samhandling med tjenestemottakere.

Metode: Dette er en litteraturstudie. Ayevards tematiske analysemodell (Thiedemann, 2019, s. 96-99) ble brukt som analysemetode.

Resultat: To hovedtema med til sammen fem undertema ble funnet. Hovedtemaet Kontekstuelle barrierer inneholdt barrierene Verdimessige barrierer og Strukturelle barrierer. Hovedtemaet Personavhengige barrierer inneholdt, Holdninger til brukermedvirkning, Forståelse for brukermedvirkning (passiv informasjonsdeling), og mangel på bevissthet i interaksjon og mangel på bevissthet om mangfold.

Konklusjon: Helsepersonells rolle som fasilitator av brukermedvirkning kan ikke undervurderes. Hvordan helsepersonell forsto begrepet brukermedvirkning, deres holdninger til tjenestemottakeren, og en manglende bevissthet i samhandling med tjenestemottakere ble vist å være barrierer for brukermedvirkning. De kontekstuelle barrierene var derimot en underliggende hindring ved at de skapte negative betingelser for gjennomføring av brukermedvirkning. Mangel på tid, biomedisinske/paternalistiske holdninger og verdier, og strukturelle hindringer skapte fundamentale barrierer for brukermedvirkning som var vanskelig å manøvrere. Styringsdiskurser basert på effektivisering og resultatkrav kan ha skapt et rammeverk som skaper de kontekstuelle barrierene, dette krever videre forskning. .

Background: Despite numerous political guidelines and laws that support the rights of service users of mental health services, challenges still arise while implementing service user participation. This suggest that there are still barriers for user participation in mental health services.

Purpose: The purpose of this study is to make the social educator aware of barriers for the implementation of service user participation, so they can be an active advocator for service user participation in a societal role, and while interacting with service users.

Metode: This study is a literature review, using Ayevards thematic analysis model (Thiedemann, 2019, s. 96-99) as an analytical tool.

Results: Two major themes, with all together five minor themes were identified. The major theme Contextual barriers was comprised of the minor themes’ Structural barriers and Value-based barriers. The major theme Person-dependent barriers was comprised of Attitudes towards service users, Understanding the term user participation (Passive information), and lack of awareness of diversity and lack of awareness in interactions.

Conclusion: The health professionals’ role as a facilitator of service user participation, cannot be underestimated. How health professionals understand the term service user participation, their attitudes towards service users and lack of awareness had an adverse effect on the implementation of user participation and were identified as barriers. However, the contextual barriers acted as underlying obstacle by creating hindering conditions for the implementation of user participation. Lack of time, biomedical/paternalistic perspectives and values, and structural hindrances made up fundamental barriers that were difficult to maneuver. Underlying policies that focuses on effectiveness and demands for results could be the framework that creates these barriers, this requires further research.