Kan sykepleiere bidra til forebygging av selvmord gjennom å fremme håp og mestring hos den selvmordstruede pasient?

Abstract

Bakgrunn: Selvmordsforebygging er et viktig mål innen psykisk helsevern. Det er viktig å gi forsvarlig helsehjelp for å redusere antall selvmord og selvmordsforsøk. Sykepleiere har stor sjanse for å møte selvmordstruede pasienter i alle situasjoner da dette er den største profesjonsgruppen i helsevesenet.

Hensikt: Å øke sykepleiers og andre helsepersonells kunnskap innen forebygging av selvmord gjennom å fremme håp og mestring for å redusere antall selvmord. Det er også et tema som er viktig å belyse.

Metode: Litteraturstudie med kvalitativ tilnærming. Benyttede databaser er PubMed og CINAHL. Benyttede søkeord i oppgaven er «healthcare», «communication», «suicide prevention», «nurse», «hope», «feelings», «suicidal», «attempts», «coping strategies», «suicide ideation», «hopelessness», «nursing», «cope» og «patient».

Resultat: Helt sentralt i all pasientbehandling er kommunikasjon. Kartlegging av selvmordsrisiko er viktig for å kunne oppdage hvem som har behov for hjelp. Det er helt vesentlig med god relasjonsbygging og å skape tillit mellom sykepleier og pasient for å kunne hjelpe. Føler pasienten på håpløshet øker sjansen for selvmordstanker. Pasienten har behov for støtte fra helsepersonell, familie og venner. I tillegg er det viktig å kartlegge hvilke ressurser pasienten har, i samarbeid med pasienten og pårørende, for å finne de mestringsstrategier pasienten kan benytte seg av for å mestre sykdom og selvmordstanker.

Konklusjon: Sykepleier har en viktig jobb innen forebygging av selvmord. Det er viktig at helsepersonell har kunnskap om de risikofaktorer som ligger til grunn for selvmordstanker og selvmordsforsøk. Håp og mestring henger sammen og er viktige elementer i selvmordsforebygging. Ved at sykepleier gir rom for god kommunikasjon vil man skape en relasjon som kan øke mestringsevnen og håpet. Det er derfor viktig at sykepleiere har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse innen dette fagfeltet.

Background: Suicide prevention is an important case in mental health care. It is important to provide proper health care to reduce the number of suicides and suicide attempts. Nurses have a great chance of meeting suicidal patients in all situations, as this is the largest health care professional group.

Purpose of the study: To increase nurses' and other health professionals' knowledge on suicide prevention by promoting hope and coping to reduce suicide rates. It is also an important topic to elucidate.

Methode: A literature study with qualitative approach. Databases used are PubMed and CINAHL. Keywords used in the thesis are: «health care», «communication», «suicide prevention», «nurse», «hope», «emotions», «suicidal», «attempts», «coping strategies», «suicide ideation», «hopelessness», «nursing», «coping» and «patient».

Results: In all patient care communication is importent. Mapping suicide risks is important in order to discover who needs help. Good relationship-building and creating trust between nurse and patient are essential to be able to help. If the patient is expieriencing hopelessness, it increases the chance of suicidal thoughts. The patient needs support from health professionals, family and friends. In addition, it is important to identify the resources the patient has, in collaboration with the patient and relatives, to find the coping strategies they can use to master illness and suicidal thoughts.

Conclusion: A nurse has an important job in suicide prevention. It is important that health professionals have knowledge of the risk factors underlying suicidal thoughts and suicide attempts. Hope and coping are interconnected and are important elements in suicide prevention. By having nurses practice good communication with their patient, they create a relationship that can increase their ability to cope and hope. It is therefore important that nurses have sufficient knowledge and expertise in this field.