Behovsdrevet innovasjon i norsk helsesektor: Hva er drivere og barrierer for utvikling av nye løsninger i samarbeid mellom privat og offentlig sektor?

Abstract

Tema for oppgaven er behovsdrevet innovasjon i norsk helsesektor. Formålet er å identifisere drivere og barrierer for innovasjon, samt å undersøke hvordan behovsdrevne innovasjonsprosesser foregår i praksis. Bakgrunnen for oppgaven er Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet sin satsning på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Oppgaven svarer på tre forskningsspørsmål: 1) Hva er drivere og barrierer for innovasjon i offentlig sektor? 2) Hva er behovsdrevet innovasjon? 3) Hvordan kan behovsdrevet innovasjon foregå i samarbeid mellom privat og offentlig sektor?For å svare på forskningsspørsmålene gjennomførte jeg først en litteraturstudie hvor jeg så på teori om drivere og barrierer for innovasjon i offentlig sektor, samt teori om behovsdrevet innovasjon. Deretter gjorde jeg en oversiktsstudie hvor jeg så på rapporter og evalueringer av satsningen på behovsdrevet innovasjon, samt gjorde intervju med to andre aktører som jobber med innovasjon i helsesektoren, SLL Innovation og Idepoliklinikken. Basert på informasjonen som kom frem i de to første delene av datainnsamlingen spisset jeg forskningsspørsmålene og utarbeidet rammene for en casestudie. I casestudien intervjuet jeg tre innovasjonsprosjekter, som i samarbeid mellom privat og offentlig sektor har utviklet løsninger som i dag er implementerte i helsesektoren. Funnene fra oversiktsstudien og casestudien er beskrevet i empirikapittelet.I analysekapittelet sammenligner jeg de empiriske funnene med teorien, og i diskusjonskapittelet svarer jeg på forskningsspørsmålene og diskuterer hva funnene har å si for teorien. Med bakgrunn i dette er de viktigste driverne for behovsdrevet innovasjon i samarbeid mellom offentlig og privat sektor: fokus på brukere og behov, utvikling i samarbeid mellom pasient, bruker og leverandør, forankring, innovasjonskultur, offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) og fokus på hvordan løsningen skal implementeres. Driverne er komplementære og forsterker hverandre. Den største utfordringen med behovsdrevet innovasjon er å ta i bruk løsningene som utvikles. Dette skyldes flere faktorer: Den som får gevinsten av løsningen, er ofte ikke den samme som den som tar avgjørelser om innkjøp i helsesektoren. Forankring i innkjøpsavdelingen er derfor viktig. I tillegg er anskaffelsesloven vanskelig å forstå og setter begrensninger for innkjøp etter utviklingsprosjekter, For at flere løsninger skal kunne nyttiggjøres og tas i bruk må større oppmerksomhet rettes mot implementering og forankring, allerede fra starten av innovasjonsprosessen. Behovsdrevet innovasjon er en god metode for å sikre at brukernes behov dekkes og for å utvikle gode løsninger, men er mangelfull når det gjelder forankring og implementering. For at flere innovasjonsprosjekter skal ende opp i implementerte løsninger bør det utvikles metoder og verktøy som kan hjelpe offentlig sektor å forankre innovasjonsprosjektene i flere ledd i organisasjonen, samt finne gode metoder for å måle verdi og effekt av de nye løsningene.