Tilbakefall til fengsel - en kvalitativ studie av kriminalomsorgens rehabiliterende effekt

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvilke faktorer som har innvirkning på tilbakefall til fengsel etter en eller flere fengselsstraffer, og i hvilken grad den norske kriminalomsorgen forbereder innsatte til å mestre livet etter løslatelse. Problemstillingen for oppgaven er: hvilke faktorer har innvirkning på tilbakefall til fengsel? Med stigma, rasjonell valgteori, habitus og normaliseringsprinsippet som teoretisk grunnlag drøftes innsattes muligheter og begrensninger i livet etter løslatelse. Stigmatiseringen av tidligere fengselsdømte, grunnlaget for å ta rasjonelle avgjørelser, tillærte og internaliserte disposisjoner som gjør det vanskelig å bryte ut av et kriminelt mønster, og fengselets forsøk på simulering av livet utenfor murene blir diskutert. Studien benytter kvalitativ dokumentanalyse som metode, og tar utgangspunkt i tre TV-dokumentarer om livet til innsatte og ansatte i Romerike fengsel på Ullersmo avdeling, Halden fengsel og Ila fengsel. Det er gjort en analyse av fire faktorer; oppvekst og barndom, rehabilitering i fengsel, jobb og økonomi, og nettverk. De er analysert med utgangspunkt i innsattes opplevelse av soning, rehabiliteringens effektivitet og de innsattes forklaringer av sin egen livssituasjon. Funnene viser at en mangel på stabil økonomi ved løslatelse og muligheter på arbeidsmarkedet spiller en stor rolle i hvorvidt tidligere innsatte faller tilbake. I tillegg har innsatte som begynte tidlig med rus og kriminalitet en tendens til å begå kriminalitet på nytt etter løslatelse. Nettverksbygging med andre innsatte under soning bremser rehabiliteringen, og er også en faktor for gjentatt kriminalitet etter soning.

This paper examines the factors that influence the relapse to prison after one or multiple prison sentences, and the extent to which the Norwegian correctional service prepares prisoners to cope with life after prison. The problem for the paper is: what factors affect the relapse to prison? With Stigma, Rational Choice Theory, Habitus and “the principle of normalization” as a theoretical basis, inmates’ opportunities and limitations in life after release are discussed. The stigmatization of former prisoners, the basis for making rational decisions, learned and internalized dispositions that make it difficult to break out of a criminal pattern, and the prison’s attempts to simulate life outside of prison are discussed. The study’s method is a qualitative document analysis and examines three TV documentaries about the lives of inmates and employees in Romerike prison at Ullersmo department, Halden prison and Ila prison. Four factors have been analyzed; childhood, rehabilitation in prison, work and finances, and networking. They are analyzed on the basis of the inmates’ experience of detention, the efficiency of the rehabilitation and the inmates’ explanations of their own life situation. The findings show that a lack of a stable economy at the time of release and opportunities in the labor market plays a major role in whether former inmates will relapse. In addition, inmates who began early on drugs and crime tend to commit crime again after release. Networking with other inmates during the sentence slows down the rehabilitation and is also a factor for repeated post-sentence crime.