En kvalitativ studie om bruk av digital avstandsoppfølging i hjemmedialysebehandling Noen sykepleieres erfaringer og forventninger til bruk av avstandsoppfølging

Abstract

Tilrettelegging for at pasienten i økende grad mestrer egen sykdom er et sentralt element i helsetjenesten fremover, og tjenester hvor ny teknologi kan tilrettelegge for oppfølging av pasienter på avstand er et fokusområde. Studier og erfaringer fra andre land viser at behandling med hjemmedialyse kan ha mange fordeler for pasientene sammenlignet med tradisjonell dialysebehandling på sykehus. Ved gjennomføring av hjemmedialysebehandling kreves det at pasienten klarer å følge et komplekst behandlingsregime, følge med på sin egen tilstand og bestemme når det er behov for å kontakte behandlingspersonell ved sykehuset for å få hjelp. Pasientene er i et samarbeid med sykehuset om gjennomføring av behandlingen. Dette krever optimale kommunikasjonsrutiner, og det antas derfor at hjemmedialyse er et område som er godt egnet for å benytte ny teknologi som kan legge til rette for samhandling mellom pasient og spesialisthelsetjeneste. Det finnes ulike løsninger som tilrettelegger for avstandsoppfølging. I denne oppgaven belyses bruk av video, digitale skjema eller overføring av behandlingsinformasjon direkte fra utstyr som dialysemaskin eller annet måleutstyr. Hensikten med studien er å belyse de potensielle nytteverdier avstandsoppfølging kan ha i oppfølging av pasienter i hjemmedialysebehandling, basert på forskningslitteratur og undersøkelser av noen sykepleieres erfaringer, forventninger og ønsker knyttet til denne type avstandsoppfølging. Det er gjennomført spørreundersøkelse på fem sykehus og intervjuer på to sykehus i Norge. Forskningslitteratur viser at bruk av ulike løsninger for avstandsoppfølging potensielt kan tilrettelegge for følgende nytteverdier: økt samhandling mellom pasienter og helsepersonell, økt persontilpasset behandling, økt tilgang til pasientspesifikke data, redusert behov for sykehuskontroller, tidligere identifikasjon av problemer og tidligere intervensjoner. Lettere tilgang til helsepersonell og økt samhandling mellom pasient og helsepersonell kan gi økt trygghet og øke kunnskap. Litteraturen peker på at avstandsoppfølging kan være et element som gjør at flere pasienter velger å benytte hjemmedialyse, og dermed også et kostnadseffektivt tiltak. Spørreundersøkelsen avdekker at et overveiende flertall av informantene ønsker å benytte denne type avstandsoppfølging og har tro på at avstandsoppfølging har nytteverdi for pasienter og helsepersonell. I intervjuer av sykepleiere som følger opp pasienter i peritonealdialyse oppleves blant annet at bruk av avstandsoppfølging gir bedre oversikt for sykepleiere og skaper økt følelse av trygghet for pasientene. Sykepleiere som ikke benytter digital avstandsoppfølging peker på forventninger om at avstandsoppfølging kan gi kvalitetssikring og trygghet. I realiteten er det også fortsatt usikkert hvilke nytte-effekter bruk av digital avstandsoppfølging i hjemmedialysebehandling kan gi. Studier som viser fordeler er ofte små, og det mangler robuste studier innen feltet. Det kan også være vanskelig å realisere forventede effekter ved bruk av slik teknologi.

A key element in the health service in the future is to facilitate that the patients can increase the mastery of their own illness. How new technology can provide opportunities in the follow-up of patients from the patient`s own home is a focus area. Studies and experiences from other countries show that home dialysis can offer many benefits for the patients compared to traditional treatment in hospitals. To perform home dialysis the patient is required to follow a complex treatment regimen, monitor their own condition and determine when there is a need to contact hospital treatment staff for assistance outside the planned visits. The patients are in a continuous collaboration with the hospital regarding the treatment. This requires optimal communication routines. It is believed that home dialysis is an area well suited to utilizing new technology that can facilitate collaboration with and follow-up of the patient. There are various solutions that facilitate distance follow-up. This thesis highlights the use of video, digital forms or transfer of information directly from equipment such as dialysis machines or other measuring equipment. The purpose of this study is to elucidate the potential benefit of distance follow-up in home dialysis treatment, based on research literature and studies of some nurses` experiences, expectations and wishes related to this type of follow- up. A survey was conducted at five hospitals and interviews at two hospitals in Norway. The research literature shows that the use of distance follow-up with different types of technology potentially can lead to benefits such as: Increased interaction between patients and health care providers, increased personalized care, increased access to patient-specific data, reduced need for hospital controls, earlier identification of relevant medical issues and earlier intervening. Access to health care professionals and increased interaction between patient and health care professionals can provide greater security and increase knowledge. Distance follow-up can be an element that makes more patients choose home dialysis modality, and thus also a cost-effective measure. The survey conducted reveals that a predominant majority of the participants wants to use this kind of distance follow-up, and they believe that it can be of mutual benefit to patients and health care professionals. The interviews of nurses caring for patients in peritoneal dialysis, reveals that the use of distance follow- up provides better overview for the nurses and a greater sense of security for the patients. Nurses who do not use digital follow-up point to expectations that distance follow-up may improve quality assurance and safety. In reality, it is still uncertain what benefits the use of distance follow-up in homedialysis therapy can provide. Studies that shows benefits are often small and robust field studies are lacking. It can also be difficult to realize the expected effects when using communication technology.