Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorDyrstad, Jan Morten
dc.contributor.advisorGregersen, Fredrik A.
dc.contributor.authorEriksen, Malvin
dc.date.accessioned2020-07-10T16:01:15Z
dc.date.available2020-07-10T16:01:15Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2663749
dc.description.abstractKøprising og bompenger har vært sett på som et virkemiddel for å redusere reisetid og begrense miljøskadelige utslipp fra veitrafikk, men har også møtt motstand på grunn av uheldige fordelingsvirkninger. I lokalvalgkampen i Norge i 2019 var det for eksempel en stor debatt om hvilke sosioøkonomiske grupper som betaler mest bompenger. Denne masteroppgaven undersøker dette ved å se på antallet reiser gjennom bomringen i Trondheim. Fire ulike inntektsgrupper etter husholdningens bruttoinntekt analyseres. Oppgaven undersøker også forskjellen mellom menn og kvinner, by/distrikt og om det å ha barn påvirker betalingen. I analysen brukes Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (RVU) for Trondheimsregionen 2018, med 3.330 personer sine reiser. Først vises deskriptiv statistikk, deretter anvendes OLS og logistisk regresjon for å kontrollere for flere faktorer. Inntekt kan forklare noe av variasjonen i antallet reiser gjennom bomringen, men andre faktorer som tilgang på bil og elbil har større effekt. Modellen viser at det ikke er forskjell mellom lavinntektsgruppen (1) og de to høyeste inntektsklassene (3-4), men at inntektsgruppe 2 skiller seg signifikant ut. Altså er det ikke de med lavest inntekt, men de som er rett over, som reiser oftest gjennom bomringen. Begrenses utvalget til bilister som har passert bomstasjon, er det ikke lenger statistisk signifikante forskjeller mellom inntektsgruppene. Da forsterkes den regressive effekten av avgiften. Menn betaler mer enn kvinner i alle modeller. Å ha barn fører til en liten økning i antall reiser gjennom bom, men denne effekten forsvinner når husstander uten bil utelates. Det er ikke signifikant forskjell mellom by og land. Dersom en velferdsanalyse også inkluderer bruken av inntekten, kan det være tendenser til at lavinntektsgruppen får størst velferdsøkning. Inntektene fra Miljøpakken sine bommer i Trondheim går delvis til kollektivsatsning, som tjener lavinntektsgruppen mest.
dc.description.abstractCongestion pricing has been recognised as an effective measure to reduce travel-time and environmental problems, but it has also led to major concerns related to the equity effects of the toll. The aim of this master thesis is to shed light on the question of winners and losers in the toll system in Trondheim. By using the travel demand survey 2018 I find that male drivers are paying more than female. Household income can explain some of the variation in numbers of trips through the toll plazas. The difference between the four income groups analysed is relatively small and not statistically significant for car users. For the latter group the toll system has a regressive effect. «Miljøpakken», the authorities managing the toll revenues, spend 50 % on roads, the rest on public transport, bicycle networks and other improvements for non-car users. This redistribution could benefit the low-income-group and women the most, reducing the regressive tendency of the Trondheim toll system.
dc.publisherNTNU
dc.titleHvem møter bommen? En analyse av hvilke sosioøkonomiske grupper som betaler mest i bomringen i Trondheim.
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel