Show simple item record

dc.contributor.advisorPedersen, Ann-Charlottnb_NO
dc.contributor.advisorHolmen, Elsebethnb_NO
dc.contributor.authorHeid, Marie Hæremnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:28:22Z
dc.date.available2014-12-19T14:28:22Z
dc.date.created2013-06-09nb_NO
dc.date.issued2012nb_NO
dc.identifier626504nb_NO
dc.identifierntnudaim:7517nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/266186
dc.description.abstractI denne masteroppgaven har problemstillingen partnerskap mellom en hovedentreprenør og dennes underleverandører blitt belyst. En gjennomgang av teori rundt dette emnet har blitt lagt frem, og byggindustriens egenart har blitt presentert. Det har blitt skilt mellom to typer partnerskap: prosjektpartnerskap og strategisk partnerskap. Prosjektpartnerskap er et partnerskap som inngås for ett spesifikt prosjekt, og som opphører når dette er ferdig. Strategisk partnerskap er en langvarig form for partnerskap, som varer over flere prosjekt. At man utelukkende jobber på prosjekt er spesielt for byggebransjen, og byr på store utfordringer når det gjelder koordinering av ressurser, utvikling av tillit og samspill mellom aktører internt så vel som eksternt. Industriens egenart er med på å vanskeliggjøre implementering av en ny forretningsmodell som partnerskap, og gjør at partnerskap er et relativt nytt fenomen i byggindustrien i forhold til andre industrier (Cheng og Li, 2001; Hellard, 1995). Flere faktorer har blitt trukket frem som særlig essensielle dersom man ønsker å inngå et vellykket partnerskap. Disse faktorene er: Prosedyrer for utvelgelse, tidlig involvering, support fra ledelsen, åpen kommunikasjon, gjensidig tillit, effektivt samarbeid, langsiktig engasjement, kontinuerlig forbedring, godt læringsklima, erfaring fra tidligere partnerskap, team bygging, samt en tilrettelegger. På bakgrunn av disse faktorene har det blitt utviklet et teoretisk rammeverk, som har vært benyttet under analysen av masteroppgavens casestudium. Rammeverket er en firestegsmodell som viser gangen rundt et partnerskap, helt fra oppstartsfasen, der man aktivt søker etter en potensiell partner, og frem til avrunding og eventuelt fornying av partnerskapsavtalen. I denne masteroppgaven har det vært gjort et casestudium med NCC som hovedentreprenør, som per i dag kun erfaring med partnerskap med kunden. I tillegg til å snakke med flere aktører innad i NCC har seks av selskapets underleverandører blitt intervjuet, for å få et innblikk i deres tanker rundt partnerskapsfilosofien. Disse selskapene er: Contiga AS, GK Norge AS, Icopal, Lys og Varme AS, Ramirent og Vassbakk & Stol. Alle underleverandørene, minus en, hadde erfaring med partnerskap med andre selskap. Deres svar er dermed basert på disse erfaringene. Empirien viser at det er stort avvik i intervjuobjektenes, eller informantenes, oppfattelse av partnerskapsbegrepet. Informantene har også ulike syn på hva som er positivt, og hva som kan være mer problematisk med partnerskap. Det som av flest informanter ble trukket frem som fordelaktig med et partnerskap var økte muligheter knyttet til kompetanseoverføring og felles utvikling, økt gevinst for partnerne, bedre miljø og færre konflikter. Alle disse tre punktene støttes av teorien. Akintoye og Main (2007), Bresnen og Marshall (2000), Chan m.fl. (2004), Chan, A.P.C., Chan, D.W.M., Ho (2003), Cheung m.fl. (2003), hevder alle at et partnerskap kan føre til økt effektivitet på prosjektet, kostnadsbesparelser, økte muligheter for innovasjon og færre konfrontasjoner. Oppbygging og missbruk av tillit, økonomi og ulike intensjoner, var de tre faktorene som ble trukket frem av flest informanter som mest utfordrende. Lav grad av tillit skyldes trolig den oppstykkede måten å arbeide på, ved at man utelukkende jobber på prosjekt. Med tanke på økonomi i prosjektet er det viktig å innse at man som partnere jobber sammen for prosjektet og selskapenes beste, både på godt og vondt (Meng, 2012). At selskapenes intensjoner kan være problematisk dersom disse ikke sammenfaller, støttes også av teorien. Wong 2002 hevdet at ulike mål og intensjoner kan bidra til flere konflikter. Man bør dermed fokusere på å velge en partner med sammenfallende tanker og intensjoner som ens eget selskap. I empirien kom det også frem at underleverandørene er svært interessert i et partnerskap med NCC. NCC derimot viser litt større skepsis for å inngå partnerskap med selskapets underleverandører. På bakgrunn av det teoretiske rammeverket og analyse av empirien, har det blitt konkludert med at NCC bør jobbe med å bedre intern kommunikasjon. Selskapet bør også vurdere nøye hvem de ønsker å inngå partnerskap med, da samspill og tillit til partneren er essensielt. Det har også blitt konkludert med at prosjektpartnerskap synes å være mest aktuelt for NCC. Hovedvekten av informantene var utelukkende interessert i prosjektpartnerskap, og det ble derfor ansett å være størst sannsynlighet for å lykkes med denne typen partnerskap.nb_NO
dc.languagenobnb_NO
dc.publisherInstitutt for industriell økonomi og teknologiledelsenb_NO
dc.titlePartnerskap mellom en hovedentreprenør og dennes underleverandørernb_NO
dc.title.alternativePartnership Between a Main Contractor and its Sub-Contractorsnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber105nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelsenb_NO


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record