dc.contributor.advisor | Mork, Knut Anton | |
dc.contributor.author | Sund, Louise Gram | |
dc.contributor.author | Fredriksen, Sverre Skogan | |
dc.date.accessioned | 2020-07-07T16:10:04Z | |
dc.date.available | 2020-07-07T16:10:04Z | |
dc.date.issued | 2020 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2661313 | |
dc.description.abstract | I denne masteroppgaven undersøker vi hva som er norske låntakeres motiv for å velge fastrente
på boliglån . Studien tar utgangspunkt i tre hypoteser som legger ulike økonomiske konsepter til
grunn. Datamaterialet omfatter Husbankens utlånsvolum og rentesatser, samt makrotall fra
Statistisk Sentralbyrå. Tidsserien går fra 2006 til 2019. Etterspørselen etter fastrente forklares
ved hjelp av variablene arbeidsledighet, inntekt, renterisiko og risikopremie ved fastrente.
Metoden som anvendes er tidsserieøkonometri, og hypotesene besvares på bakgrunn av
kvantitative effekter fra henholdsvis teori og resultater. Analysen ga overraskende funn som
strider mot antatt utfall. Resultatene viser at økt renterisiko gjør Husbankens låntakere mindre
tilbøyelige til å velge fastrente når man i utgangspunktet kan forvente økt behov for
risikoreduserende tiltak. Samtidig tyder funnene på at lavere arbeidsledighet at etterspørselen
etter fastrente øker. Oppgaven diskuterer om betingelsene ved norske fastrenteavtaler begrenser
låntakers fleksibilitet og handlingsrom i den grad at fastrente blir et mindre velfungerende
produkt enn hva som er tiltenkt. Dette kan forklare hvorfor økt renterisiko fører til at færre
låntakere ønsker fastrente på sine boliglån, som er det motsatte av hva som kan forventes. | |
dc.description.abstract | This master's thesis addresses the following research question: What are the motives of
Norwegian borrowers for choosing a fixed interest rate on a mortgage? The research question is
answered using three hypotheses, all of which use different economic concepts. The data comes
from Husbanken's lending volume and interest rates, and macro figures from Statistics Norway.
The time series runs from 2006 to 2019. The demand for fixed interest rates is explained by the
following variables: unemployment, income, interest rate risk and risk premium at a fixed rate.
The method used is time series econometrics, and the hypotheses are answered using quantitative
analysis derived from both theory and results. The analysis yielded surprising findings, contrary
to what could be expected. The results show that increased interest rate risk makes the
Husbanken's borrowers less likely to choose fixed interest rates when one can expect that
borrowers need risk-reducing measures. At the same time, lower unemployment leads to demand
for fixed interest rates to increase. The thesis discusses whether the terms of Norwegian fixed
rate agreements limit the borrower's flexibility and scope to the extent that fixed interest rates
become a less functional product than is intended. This may explain why increased interest rate
risk causes fewer people to want fixed interest rates on their mortgages, which is the opposite of
what would be expected. | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Hva er norske låntakeres motiv for å velge fastrente på boliglån? | |
dc.type | Master thesis | |