Bestemmelse av tuberkulostatika i blod ved LC-MSMS: Litteraturstudie

Abstract

Metoder for kvantitering av tuberkulostatika (rifampicin, isoniazid og acetylisoniazid) i blod ved bruk av LC-MSMS har blitt studert. Referanser fra litteraturstudiet er hentet fra databasene Medline og Embase. Søket ble begrenset til tidsperioden 2009-2020. Referansene som er benyttet i metodesammenligningen er Sundell J. et. al. (2019), Hee K.H et. al. (2015), Srivastava A. et. al. (2012), Daher A. et. al. (2015), Lei Q. et. al. (2020), Winchester L.C et. al. (2015), og Wu L. et. al. (2020).

Sammenligning og vurdering av metodene var i hovedsak knyttet til prøveopparbeidelse og valideringsparametrene presisjon, riktighet, utbytte og matrikseffekt. I tillegg ble utbytte av samtlige tuberkulostatika ved lagring sammenlignet og vurdert. Artiklene oppga også om metodene hadde vært brukt i en klinisk studie.

For samtlige artikler var oppgitt presisjon <15% (innenfor kravet) og oppgitt riktighet ± 15% (innenfor kravet). Utbyttet lå mellom 72-108%, og matrikseffekten mellom 60-110%. Utbyttet av tuberkulostatika etter lagring ved ulike betingelser var: 87-111% (2-24 timer, romtemperatur), 93-107% (4-8 OC, 0,5-7 dager i autosampler), 85-108% (-20 eller -80 OC, 3-4 sykluser med frysing og tining), og 89-109% (-20 eller -80 OC, 2-12 uker).

Metodene beskrevet av Hee K. H. et. al. (2015) og Lei Q. et. al. (2020) anbefales i kvantitativ bestemmelse av tuberkulostatika. Metoden beskrevet i Hee K. H et. al. (2015) omfattet analysering av alle tre tuberkulostatika, og benyttet proteinfelling og fast-fase-ekstraksjon i prøveopparbeidelse. I motsetning omfattet metoden beskrevet i Lei Q. et. al. (2020) kun analyse av rifampicin og isoniazid, og benyttet proteinfelling til prøveopparbeidelse.

De anbefalte metodene oppga en høy gjennomsnittlig riktighet (>98%), og en lav gjennomsnittlig presisjon (<9,0%) for samtlige tuberkulostatika. Lei Q. et. al. (2020) oppga derimot et høyere utbytte (80-111 %), og lavere matrikseffekt (87-97 %) for samtlige tuberkulostatika sammenlignet med Hee K.H et. al. (2015). Hee K.H et. al. (2015) oppga et utbytte (61-80%), og en matrikseffekt på 93-105 %. Lei Q. et. al. (2020) hadde også gjennomført en større lagringsstudie sammenlignet med Hee. K.H et. al. (2015), der tuberkulostatika ble lagret ved lagringsbetingelser over en lenger tidsperiode.

Methods for quantification of antitubercular drugs (rifampicin, isoniazid, and acetylated isoniazid) in blood by LC-MSMS, has been the subject of this study. The references in this literature review were gathered from the databases Medline and Embase. The search was limited to the period of 2009-2020. The references acquired in this method-comparison were Sundell J. Et. al. (2019), Hee K.H et. al. (2015), Srivastava A. et. al. (2012), Daher A. et. al. (2015), Lei Q. et. al. (2020), Winchester L.C et. al. (2015) and Wu L. et. al. (2020).

The comparison and evaluation of the methods were mainly composed of the sample preparation and the validation parameters of precision, accuracy, recovery, and the matrix effect. In addition, the recovery of the various antitubercular drugs during different storage conditions were compared and evaluated. The articles also mention that the methods had been used in clinical studies.

All articles acknowledged the requirements for precision as <15% and the accuracy as ±15%. The recovery for the various methods were between 72-108%, and the matrix effect were between 60-110%. The recovery of antitubercular drugs after the different storage condition were: 87-11% (room temperature, 2-24 hours), 93-107% (3-8 OC, 0.5-7 days in autosampler), 85108% (-20 or -80 OC, 3-4 cycles with freeze-thaw), and 89-109% (-20 or -80 OC, 2-12 weeks).

The method described by Hee. K.H et. al. (2015) and Lei Q. et. Al. (2020) were recommended as methods for quantification of antitubercular drugs. The method described in Hee. K.H et al. (2015) composed of analysing all three antitubercular drugs and used protein precipitation and solid-phase-extraction in the sample preparation. In contrast to the method described by Lei Q. Et. al. (2020) in which only rifampicin and isoniazid were analysed, and were they used protein precipitation as sample preparation.

The recommended methods acquired a high mean accuracy (>98%), and a low mean precision (<9,0%) for the antitubercular drugs. Lei Q. et al (2020) acquired a higher recovery (80-111%), and a matrix effect on 87-97% for the antitubercular drugs compared to Hee K.H et. al. (2015). Hee K.H et. al. (2015) acquired a recovery (61-80%), and a matrix effect on 93-105 %. Lei Q. et. al. (2020) had conducted an expanded stability study compared to Hee K.H et al (2015), were the antitubercular drugs were stored in storage condition over a longer period.