dc.contributor.advisor | Hunstad, Ingunn | |
dc.contributor.advisor | Vestnes, Arnhild | |
dc.contributor.author | Bunes, Oda | |
dc.contributor.author | Stenslet, Tuva Erika Brandåstrø | |
dc.date.accessioned | 2020-07-07T16:07:45Z | |
dc.date.available | 2020-07-07T16:07:45Z | |
dc.date.issued | 2020 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2661218 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Cirka 15000 mennesker rammes av hjerneslag i Norge hvert år. I behandling
av pasienter med gjennomgått hjerneslag er det mye fokus på somatiske konsekvenser.
Depresjon forekommer hos 20-40% av hjerneslagpasienter, men det blir ofte oversett og
underdiagnostisert, noe som kan medføre økt hjelpebehov, nedsatt livskvalitet og
dårligere utbytte av rehabilitering.
Hensikt: I denne oppgaven ønsker vi å utforske ved hjelp av forskning hvordan
sykepleiere kan identifisere depresjon etter hjerneslag, og iverksette forebyggende tiltak
for å motvirke utvikling av alvorlig depresjon.
Metode: Oppgaven er en systematisk litteraturstudie, hvor vi har analysert og diskutert
funn i åtte forskningsartikler som belyser vår valgte problemstilling.
Resultat: Våre hovedfunn viser at tidlig oppdagelse av symptomer på depresjon og
forebyggende tiltak reduserer risikoen for videre utvikling. En kombinasjon av
identifisering, iverksetting av tiltak og det å skape en relasjon til pasienten er effektivt i
det forebyggende arbeidet.
Konklusjon: Forskning viser at sykepleiere bør få mer kunnskap i hvordan de kan
identifisere depresjon etter hjerneslag. Sykepleiers observasjoner sammen med
rutinemessig bruk av kartleggingsverktøy kan bidra til å oppdage depresjon på et
tidligere tidspunkt. Forebyggende tiltak kan være med på å forebygge depresjon.
Nøkkelord: Sykepleier, hjerneslag, depresjon, identifisering, forebygging. | |
dc.description.abstract | Background: Approximately 15000 Norwegians suffer from stroke each year. In the
treatment of stroke patients, the focus lies mostly on the somatic consequences. 20-40%
of stroke patients suffer from post-stroke depression, but it is often unrecognized and
untreatted. This can lead to increased dependency in ADL-functions, decreased quality of
life and poor rehabilitation outcome.
Aim: The aim of this systematic review is to explore how nurses can identify post-stroke
depression, and apply preventive interventions to counteract the development of severe
deperession.
Method: This paper is a systematic review, where we have analyzed and discussed the
findings in eight different research papers that support the thesis question.
Results: Our main findings show that early detection of depressive symptoms and
preventive interventions can reduce risk of further development of depression. A
combination of identifying, implementing interventions and building a relationship with
the patient are effective in preventive nursing.
Conclusion: Research shows that it’s necessary for nurses to obtain more knowledge in
how to identify post-stroke depression. Nurses observations and an increase in the use of
screening tools can help identify post-stroke depression at an earlier stage. Preventive
nursing interventions can contribute to prevent depression.
Keywords: Nurse, post stroke, depression, identification, prevention | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Depresjon etter hjerneslag | |
dc.type | Bachelor thesis | |