Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHunstad, Ingunn
dc.contributor.advisorVestnes, Arnhild
dc.contributor.authorBunes, Oda
dc.contributor.authorStenslet, Tuva Erika Brandåstrø
dc.date.accessioned2020-07-07T16:07:45Z
dc.date.available2020-07-07T16:07:45Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2661218
dc.description.abstractBakgrunn: Cirka 15000 mennesker rammes av hjerneslag i Norge hvert år. I behandling av pasienter med gjennomgått hjerneslag er det mye fokus på somatiske konsekvenser. Depresjon forekommer hos 20-40% av hjerneslagpasienter, men det blir ofte oversett og underdiagnostisert, noe som kan medføre økt hjelpebehov, nedsatt livskvalitet og dårligere utbytte av rehabilitering. Hensikt: I denne oppgaven ønsker vi å utforske ved hjelp av forskning hvordan sykepleiere kan identifisere depresjon etter hjerneslag, og iverksette forebyggende tiltak for å motvirke utvikling av alvorlig depresjon. Metode: Oppgaven er en systematisk litteraturstudie, hvor vi har analysert og diskutert funn i åtte forskningsartikler som belyser vår valgte problemstilling. Resultat: Våre hovedfunn viser at tidlig oppdagelse av symptomer på depresjon og forebyggende tiltak reduserer risikoen for videre utvikling. En kombinasjon av identifisering, iverksetting av tiltak og det å skape en relasjon til pasienten er effektivt i det forebyggende arbeidet. Konklusjon: Forskning viser at sykepleiere bør få mer kunnskap i hvordan de kan identifisere depresjon etter hjerneslag. Sykepleiers observasjoner sammen med rutinemessig bruk av kartleggingsverktøy kan bidra til å oppdage depresjon på et tidligere tidspunkt. Forebyggende tiltak kan være med på å forebygge depresjon. Nøkkelord: Sykepleier, hjerneslag, depresjon, identifisering, forebygging.
dc.description.abstractBackground: Approximately 15000 Norwegians suffer from stroke each year. In the treatment of stroke patients, the focus lies mostly on the somatic consequences. 20-40% of stroke patients suffer from post-stroke depression, but it is often unrecognized and untreatted. This can lead to increased dependency in ADL-functions, decreased quality of life and poor rehabilitation outcome. Aim: The aim of this systematic review is to explore how nurses can identify post-stroke depression, and apply preventive interventions to counteract the development of severe deperession. Method: This paper is a systematic review, where we have analyzed and discussed the findings in eight different research papers that support the thesis question. Results: Our main findings show that early detection of depressive symptoms and preventive interventions can reduce risk of further development of depression. A combination of identifying, implementing interventions and building a relationship with the patient are effective in preventive nursing. Conclusion: Research shows that it’s necessary for nurses to obtain more knowledge in how to identify post-stroke depression. Nurses observations and an increase in the use of screening tools can help identify post-stroke depression at an earlier stage. Preventive nursing interventions can contribute to prevent depression. Keywords: Nurse, post stroke, depression, identification, prevention
dc.publisherNTNU
dc.titleDepresjon etter hjerneslag
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel