Show simple item record

dc.contributor.advisorFinseraas, Henning.
dc.contributor.authorDahl, Signe.
dc.date.accessioned2020-07-07T16:04:01Z
dc.date.available2020-07-07T16:04:01Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2661130
dc.description.abstractUnderrepresentasjonen av innvandrere i fagbevegelsen har lenge vært gjenstand for diskusjon både i og utenfor fagbevegelsen, og har blitt betegnet som en demokratisk utfordring, et ulikhetsproblem og en situasjon som svekker fagbevegelsens posisjon. Landsorganisasjonen har som respons på dette siden 2001 hatt som målsetting å styrke innvandreres posisjon i fagbevegelsen. Allikevel ser man fortsatt i dag at organisasjonsgraden blant innvandrere i fagbevegelsen er betydelig lavere enn for resten av arbeidsstyrken. Tidligere studier har belyst den lave representasjonen ut ifra barrierene innvandrere kan oppleve for å organisere seg, samt holdninger og tiltak i forbundene. Oppgaven argumenterer for at instrumentelle trekk ved LO også kan ha forklaringskraft på lav innvandrerrepresentasjon og deltakelse. Med bakgrunn i en organisasjonsteoretisk analyse og funn fra kvalitative intervjuer med LO og tilknyttede forbund, finner oppgaven særlig tre instrumentelle trekk ved LO som kan bidra i å forklare den manglende mobiliseringen av innvandrere i fagbevegelsen: Forbundenes autonomi, LOs desentraliserte struktur og fagbevegelsens horisontale arbeidsdeling med sektor- og bransjeinndelte forbund. Alle disse trekkene gjør at det for LO har vært utfordrende å formulere konkrete målsettinger, samt implementere og samordne tiltak nedover i forbundene.
dc.publisherNTNU
dc.titleI møte med det nye klassesamfunnet? Innvandrerrepresentasjon og deltakelse i den norske fagbevegelsen- en organisasjonsteoretisk analyse
dc.typeBachelor thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record