| dc.description.abstract | Dette er et empirisk-filosofisk skriv informert av Trondheimsskolens teknologiantropologi. Dets hovedbidrag reint filosofisk er ei antropologisk vending av verket Om det tragiske, av Peter Wessel Zapffe, som opprinnelig er biologisk heller enn antropologisk fundert. Et mindre bidrag er ei kort oppsummering av sanker-jeger-velstandsteorien til Marshall Sahlins, og tilsvarende for argumentasjonen som ligger til grunn for John Zerzans anarkoprimitivisme, som også er nært beslekta med grunnlaget for grønn/øko-anarkisme mer generelt—jeg har ikke sett disse lagt frem på lignende vis på norsk tidligere. Empiri presenteres i del I, før så det filosofiske bidrag utlegges i del II. Selv om del II må kunne sies å være det mest vesentlige bidrag, er dette bidrag muliggjort av narrativet i del I. Dette narrativet må ses på nettopp som et narrativ—derav den kvasi-mytologiske estetikken som er ei tydeliggjøring av narrativetet qua narrativ. Del I kan med hell ses på som en mytologi à la det Fredy Perlman gjør i Against His-Story, Against Leviathan!—dog med akademiske referanser. Delen gir oss ei mytologisk skissering av Leviatan, og det som Jens Røyrvik kaller teknologikken, som bygger på Martin Heideggers utlegging av den moderne teknikk. Disse skissene utgjør grunnlaget for den antropologiske vendinga av Zapffes tese om det tragiske. | |
| dc.description.abstract | This is an empirico-philosophical text, informed by the Trondheim school of technology-anthropology. Its main philosophical contribution is an anthropological turning of Peter Wessel Zapffe's work, Om det tragiske (On the Tragic), which is originally biologically rather than anthropologically founded. A lesser contribution is a brief summary of Marshall Sahlin's hunter-gatherer-affluence theory, and, correspondingly, a summary of the argumentation that forms the basis for John Zerzan's anarcho-primitivism, which is also closely related to the foundations of green/eco anarchism in general—I haven't seen these articulated similarly in Norwegian before. The empirical foundation is laid out in part I, then the philosophical contribution comes in part II. Even if part II is the most significant contribution, it is only possible standing on the shoulders of the narrative that emerges in part I. This narrative must be considered precisely as a narrative, hence the quasi-mythological æsthetics which serves as a clarification of the narrative qua narrative. Part I may benefit from a comparison to Fredy Perlman's Against His-Story, Against Leviathan!—with academic references. It brings forth a mythological sketch of Leviathan, and what Jens Røyrvik calls the technologic, which builds on Martin Heidegger's expounding of modern technics. These sketches enable the anthropological turning of Zapffe's thesis on the tragic. | |
