Kommunikasjonsteknikker med barn på røntgenlab

Abstract

Problemstilling: Hvordan kan radiografer gi barn en positiv opplevelse av en røntgenundersøkelse ved hjelp av kommunikasjonsteknikker?

Hensikt: Hensikten med denne studien er å finne informasjon og teknikker som kan være til hjelp ved håndtering av barn i alderen 3-6 år, som kommer til undersøkelser på røntgenlab og er smertepåvirket. Samt å finne ut hvordan radiografer kan ta i bruk pårørende for å danne kommunikasjon med barn.

Metode: Oppgaven er en kvalitativ litteraturstudie. Studien bruker 4 vitenskapelige artikler som omhandler kommunikasjon med barn i helsevesenet og på radiologisk avdeling, samt kommunikasjonsteknikker som kan forbedre barns opplevelse av sykehusbesøk.

Resultat: Resultater viser viktigheten av å opprette tilstrekkelig kommunikasjon med barna som kommer til øyeblikkelig undersøkelse på røntgenlab. Resultatene viser ulike teknikker radiografer kan ta i bruk for å gi en bedre opplevelse av undersøkelsen til barnet, blant annet bevisst bruk av verbal kommunikasjon og kroppsspråk, aktivisering av barn i prosedyren, bruk av leker og utstyr på røntgenlaben i opprettelse av kommunikasjonen, samt bruk av pårørende som kan ha påvirkning på barnet. Vi finner også informasjon om hvordan man kommuniserer godt med smertepåvirkede barn.

Konklusjon: Vi konkluderer med at med å skape kommunikasjon med barnet, kan barnet oppleve røntgenundersøkelsen mer positivt. Dette kan oppnås med ulike kommunikasjonsmetoder, og bør brukes i henhold til barnet som individ. Vi mener teknikkene som er funnet i vår oppgave, kan gi radiografer og helsepersonell noen eksempler på hvordan en kan opprette kommunikasjon med smertepåvirkede barn ved korte møter.

Topic/research question: How can radiographers give children who arrive to an acute x-ray examination and are affected by pain, a positive experience by using communication techniques?

Purpose: The purpose of this study is to find information and techniques that may be helpful in the management of children aged 3-6 years, who arrive to acute x-ray examinations and are affected by pain. We also want to explore how radiographers can exploit the next of kin to communicate with the child.

Method: The thesis is based on a qualitative literature review. The thesis is based on four peer reviewed studies, which deals with communication with children in a healthcare setting, and in a radiologic department. As well as communication techniques which can create a positive experience for children in hospital.

Results: The results show the importance of establishing adequate communication with the children who comes to an acute radiographic examination. The results show different techniques that radiographers can use to provide a better experience of the examination for the children. This includes conscious use of verbal communication and body language, involving children in the procedure, use of toys and equipment in the x-ray lab while creating communication, as well as use of the next of kin to affect the child. The results also show information on how to communicate with children who are affected by pain.

Conclusion: We conclude that by creating communication with the child, the child can experience the examination positively. This can be obtained by using different communication techniques and should be implemented to each child as an individual. We think that the techniques that are found in our thesis, may give radiographs and healthcare workers examples of how they can create communication with children who are affected by pain.