Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorWidding, Lars Øysteinnb_NO
dc.contributor.authorSjøvold, Lars Petternb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:27:23Z
dc.date.available2014-12-19T14:27:23Z
dc.date.created2011-07-21nb_NO
dc.date.issued2010nb_NO
dc.identifier431649nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/265808
dc.description.abstractSiden 1987 og fram til i dag har RG-prosjekt AS opplevd å lykkes i form av inkrementell eller stegvis vekst uten bruk av formell strategi som lederverktøy. Fra å starte med 2 gründere har organisasjonen vokst til å omfatte 35 medarbeidere fordelt på stab, 5 faggrupper og 4 avdelingskontorer. Denne oppgaven fokuserer på uformell strategi og forutsetninger for å oppnå suksess med denne formen for strategi. Forskningstilnærmingen har vært kvalitativ og er basert på intervju av fire ansatte i organisasjonen. Formell strategisk planlegging kan erstattes av strategi som mønster av beslutninger som er gjort over tid. Dette mønsteret gir retningen for videre utvikling. En viktig faktor for dette er at bedriftens virksomhet er knyttet til kompetansepersoner. Videre skaper myndigheters regulering av bransjens tjenesteyting gjennom lover og forskrifter et marked med stabile omgivelser. En vesentlig del av bedriftens formål blir å innrette seg etter disse lover og forskrifter på en effektiv måte. Bedriftens hovedmål blir derfor å inneha tilfredsstillende teknologisk kunnskap og verktøy for å tilfredsstille myndigheters og kunder krav på en best mulig måte. Dette i tillegg til de økonomiske målene som gir grunnlag for videre drift og utvikling. Mønsteret for bedriften er at de ansattes kunnskap og personlige egenskaper har høy fokus gjennom rekruttering, personalpolitikk og selvstendige oppgaver. Organisasjonen satser på områder der kompetansen er tilstrekkelig for å ha kontroll. Ved utvikling av nye fagområder har bedriften knyttet til seg personer som har ressurser og kapasitet til å bygge opp og drive disse. Også innenfor faggruppene er det fokus på å knytte til seg de riktige personene. Og på den måten vokser bedriften så lenge de "riktige" personene rekrutteres. De sosiale aktører tar i stor grad beslutninger selv eller i samarbeid med kollegaer. Dette gir rom for selvstendige arbeidsoppgaver for kunnskapsmedarbeiderne, og mulighet til å utvikle et høyt faglig nivå knyttet til nødvendig teknologikunnskap assistert av tekniske hjelpemidler. På dette grunnlag oppnås en god rasjonalitet og økt produktivitet. Målstyring er knyttet opp mot kritiske forhold som budsjett og kvalitet, da dette er helt avgjørende for organisasjonens eksistens. De sosiale aktørene er derfor den viktigste faktoren for å gjøre formelle strategier overflødige. På grunnlag av funn som er gjort i denne studien kombinert med eksisterende teori er det utviklet en organisasjonsmodell for kunnskapsorganisasjoner som er basert på W. Richard Scott sin organisasjonsmodell. Modellen omfatter fem elementer som er (1) Sosial struktur, (2) Teknologi, (3) Sosiale aktører, (4) Mål og (5) Omgivelser. Elementene i den opprinnelige modellen er beholdt, men betydninger av elementene er vurdert. På grunnlag av empirisk grunnlag fra den studerte kunnskapsorganisasjonen er de sosiale aktørene plassert som tyngdepunktet i den utviklede modellen. Dette kommer fram både i forhold til betydning, som er illustrert med størrelse, og plassering da de sosiale aktørene er plassert midt i modellen. Mål, sosial struktur og teknologi er verktøy eller støttefunksjoner for at de sosiale aktørene skal prestere så godt som mulig. Rammene dannes av et samspill mellom interne og eksterne forhold. Hvor organisasjon som helhet representerer de interne forholdene og omgivelsene representerer de eksterne forholdene. Videre er det utviklet en strategiformasjonsmodell på grunnlag av analysen som er gjennomført i denne oppgaven. Modellen er inspirert av Henry Mintzberg sin "paraply strategi" og denne er utviklet videre. Modellen har jeg kalt "Highway Strategy". "Highwayen" representerer organisasjonens virksomhetsområde og denne har en bestemt retning som er gitt av historikk. Denne historikken er utviklet av et mønster av beslutninger og handlinger over tid. Filene i "Highwayen" er dannet av mønster innenfor sine ytterkanter av virksomhetsområde som representerer organisasjonens rammer. Disse "filene" representerer for eksempel faggruppene og avdelingskontorene. "Filene" er i forskjellige størrelser avhengig av de sosiale aktørene som befinner seg innenfor "filene". "Highwayen" kan utvides ved at det tilføres ressurser som gir ekstra "filer" eller utvider en eksisterende "fil". Disse ressursene kan være beslutninger og handlinger gjort av organisasjonen som fører til at det tilføres for eksempel nye sosiale aktører, nye samarbeidspartneres eller at det gjøres oppkjøp og så videre. Og på samme måte kan organisasjonen miste resurser som representerer bredden på "Highwayen". Uavhengig av ressurser som tilføres eller forsvinner gir "Highwayen" en klar retning fra historikk som gir resultater og grunnlag for videre utvikling. Ved å kombinere organisasjonsmodellen og strategiformasjonsmodellen blir det tydeligere hva som danner "Highwayens" rammer. Organisasjonsmodellen utgjør bindeleddet mellom historikken og "Highwayens" innhold. Organisasjonsmodellen hvor de sosiale aktørene utgjør tyngdepunktet er helt avhengig det interne samspillet mellom elementene. Også det eksterne forholdet mot omgivelsene er avgjørende for organisasjonen retning og utvikling. På dette grunnlaget gir organisasjonsmodellen rammene til "Highwayens" bredde, retning og hastighet. De sosiale aktørene i kunnskapsorganisasjoner er den viktigste ressursen som gir organisasjonen mulighet for vekst i et samspill mellom interne og eksterne forhold. Bedriften kan vokse så lenge den får tak i de riktige personene. Oppgaven setter derfor lys på viktigheten til de sosiale aktørene i organisasjonen, og betydningen av egnethet. Egnede ansatte kjennetegnes blant annet ved at de er selvstendige, kompetente og villige til å utføre en god jobb. Videre bør slike kunnskapsmedarbeidere ha evne til å lede seg selv og andre kolleger ved behov. På denne måten vinner bedriften markedsandeler og kan stadig vokse, samt utvide horisonten med tanke på fagmiljøer og geografisk lokalisering. Når bedriften har en god uformell strategi i form av historisk mønster vil det viktigste forholdet være å bevare og utvikle arbeidskraften i organisasjonen. I tillegg til å rekruttere nye egnede medarbeidere, men dette er en avveining i forhold til markedet.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelsenb_NO
dc.subjectSocial and Behavioural Science, Lawen_GB
dc.titleHighway strategy: Suksess uten formell planleggingnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber105nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelsenb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel