| dc.description.abstract | Sammendrag
Nå står vi overfor store utfordringer knyttet til hvordan velferdsstaten skal kunne opprettholdes og utvikle seg, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Dette henger blant annet sammen med store samfunnsendringer og økonomiske begrensninger. Kommuner, både i Norge og i andre europeiske land står i et krysspress mellom stadig høyere forventninger og knappere ressurser (Cottam, 2015; Guribye, 2017; Storch & Hornstrup, 2018). Å opprettholde velferdsstaten slik den er i dag med et bredt tjenestetilbud, sosiale sikkerhetsnett, gratis utdanning og helsevesen for alle, vil med stor sannsynligvis ikke være bærekraftig i årene som kommer (Guribye, 2017).
De siste årene har vi derfor opplevd økende interesse for å finne nye modeller og bærekraftige løsninger for lokalsamfunnet i fellesskap mellom det offentlige, private, frivillige og innbyggerne. Kommune 3.0 er en slik modell. Mange kommuner i de Skandinaviske landene prøver ut kommune 3.0 på ulike måter (Aarhus kommune, 2015; Skanderborg kommune, 2014). Sentralt i kommune 3.0 tenkningen er samhandling mellom politikere, offentlige tilsatte og innbyggerne. Flere forskerer peker på at endringene vi står overfor vil medføre nye roller for alle involverte (Mandag Morgen, 2014 a; Mandagmorgen, 2014 b; Storch & Hornstrup, 2018; Heimburg & Hofstad, 2019), og på sikt også nye systemer og strukturer (Storch & Hornstrup, 2018; Torfing & Sørensen, 2016).
I denne oppgaven gjør jeg et lite utsnitt og spør hvordan øverste strategiske ledelse i en kommune erfarer samhandling og handlingsrom ved overgang til kommune 3.0. Jeg intervjuet seks rådgivere fra ulike fagområder i en kommune. Analysen av datamaterialet er belyst gjennom teori om kommune 3.0, handlingsrom, samhandling, relasjonell kapasitet, makt, roller og livslang læring.
Mitt overordnede funn er at alle informantene er positive til og ønsker kommune 3.0 velkommen. Samtidig opplever de å manøvrere i og mellom flere dilemmaer, noe som jeg samlet sett ser som en organisasjon som foreløpig ser ut til å være i utakt. De viktigste funnene om informantenes erfaring av handlingsrom og samhandling som er drøftet er:
1. Struktur med underkategorier doble strukturer, strukturelle avhengigheter og indre bilder og antakelser.
2. Selvstendig arbeid og samhandling på tvers med underkategoriene hva er rollen min nå og overfor hvem, potensial i å øke sin relasjonelle kapasitet, makt – noen stemmer får mer plass, og ulike banehalvdeler – viktig og samtidig vanskelig.
3. Mulighetene finnes i tiden med underkategorier beslutninger og prioriteringer, sett av tid – la tiden komme og gå, refleksjon – tid til oppdagelser, utfordring og dybde | |
