Long-term results after surgical treatment for severe obesity

Abstract

Ny kunnskap om utvikling av alvorlig fedme har erstattet oppfatningen av at av fedme er en individuell selvforskyldt tilstand med en forståelse av at fedme er en kronisk progressiv sykdom med sammensatte årsaksfaktorer. Begrepet «fedmebasert kronisk sykdom» skiller mellom fettmassesykdom som medfører en økt fysisk belastning på kroppens organer, og sykt fettvev som medfører metabolsk og inflammatorisk skade på kroppen. I 2004 ble de regionale helseforetakene pålagt å etablere et tilbud om kirurgisk behandling av alvorlig fedme. Dette ga for første gang personer med alvorlig fedme status som pasienter i spesialisthelsetjenesten, og mange pasienter har hatt stor nytte av denne behandlingen. Andre har i etterkant fått betydelige plager som kan ha sammenheng med fedmeoperasjonen. Tilbudet om fedmekirurgi ble begrenset til et fåtall sykehus da det ble innført i 2004. Det ble utarbeidet nasjonale retningslinjer for pasientseleksjon og oppfølging, og det var stor interesse fra både helsemyndigheter, politisk hold og i media. For å overvåke kvaliteten på behandlingstilbudet ble det etablert lokale kvalitetsregistre ved de enkelte sykehus i påvente av det nasjonale kvalitetsregisteret for fedmekirurgi som ble opprettet først i 2015. Denne avhandlingen bruker data fra det lokale kvalitetsregisteret for fedmekirurgi ved Ålesund sykehus som inneholder forløpsdata for 644 pasienter operert med laparoskopisk gastrisk bypass fra 2004 til 2013 og som har en observasjonstid på mer enn fem år. I den første artikkelen som inngår i avhandlingen undersøkes forekomst av magesmerter som medfører billeddiagnostikk og mageoperasjoner etter gastrisk bypass operasjonen. Med en gjennomsnittlig observasjonstid på åtte år hadde 40% vært til CT-undersøkelse en eller flere ganger for utredning av magesmerter, og ytterligere 10% hadde vært til annen billeddiagnostikk for samme problematikk. Hele 9,3% ble operert for mistanke om tarmslyng og like mange ble operert for gallestein i observasjonsperioden. I den andre artikkelen undersøkes hvor vidt selvrapportert helse, et mye brukt mål påhelsestatus i folkehelseforskning, kan brukes som mål for generell endring i helsetilstanden etter fedmeoperasjoner, slik at selvrapportert helse kan brukes til å fange summen av positive og negative erfaringer etter behandling. Av 233 pasienter som hadde fylt ut livskvalitetsskjemaet SF-36 i forkant av og fem år etter gastrisk bypass operasjonen opplevde to tredjedeler at den generelle helsen var bedre, en fjerdedel opplevde ingen endring og 8% opplevde helsen som dårligere. Jernmangel med og uten anemi er et vanlig problem etter gastrisk bypass fordi opptaket av jern er redusert på grunn av omkoblingen av tarmen. I den tredje artikkelen undersøkes endring i jernlager og blodprosent i løpet av de fem første årene etter operasjonen, og også bruk av intravenøs jernbehandling på grunn av lave jernlagre. En tredjedel av pasientene fikk jern intravenøst i oppfølgingstiden. Blodprosenten holdt seg stabil over tid for gruppen sett under ett, men det var et betydelig fall i jernlagre både hos kvinner og menn. Siden jern er viktig for en rekke funksjoner i kroppen, kan jernmangel uten anemi også knyttes til opplevelse av redusert helse blant annet i form av trøtthet og muskelsmerter.