Show simple item record

dc.contributor.advisorStruksnes, Solveig
dc.contributor.authorBarisa, Branka
dc.date.accessioned2020-06-04T16:05:59Z
dc.date.available2020-06-04T16:05:59Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2656846
dc.description.abstractKort beskrivelse av masteroppgaven Bakgrunn: Operasjonssykepleiere har negative opplevelser ved organuttaket, grunnet emosjonelle reaksjoner, fortvilelse, stress og hastverk. De opplevelsene diskuteres sjeldent i plenum og det finnes lite forskning om. Hensikten med denne studien er å beskrive operasjonssykepleieres opplevelser ved organuttak og hvordan disse opplevelsene påvirker dem. Metode: Studien har et kvalitativt, beskrivende og utforskende design. Datainnsamling pågikk ved hjelp av individuelle, ansikt-til-ansikt, dybdeintervju. Data var analysert ved bruk av kvalitativ induktiv manifest innholdsanalyse. Resultater: Operasjonssykepleiere beskriver at de opplever store inntrykk, sterke og motstridende følelser ved organuttaket, som de håndterer ved distansering og bruk av ulike mestringsstrategier. Personlig påvirkning av organuttaket gjenspeiles i endringer av personlighetstrekk og holdninger til organdonasjon. I tillegg beskriver operasjonssykepleiere forekomst av vedvarende og tilbakevendende tanker. Faglig påvirkning knyttes til faglig utvikling, men også utbrenthet. Respekten for donor beskrives som den viktigste dimensjonen ved uttaket. Operasjonssykepleiere opplever godt tverrfagligsamarbeid. De savner mer åpenhet rundt følelser og opplevelser ved organuttaket på avdelingen, emosjonell forberedelse til nyansatte, samt individuell og/eller systematisk støtte og oppfølging av både erfarne og uerfarne operasjonssykepleiere angående opplevelser ved organuttaket. Innføring av samtalegrupper og debrifing ansees som støtte til operasjonssykepleiere og kan bidra til mer åpen avdelingskultur. Operasjonssykepleiere utrykker stort behov for både emosjonell, personlig og faglig støtte. Konklusjon: Organuttaket påvirker operasjonssykepleiere både følelsesmessig, personlig og faglig. Sterke følelser og opplevelser ved organuttaket krever håndtering. Emosjonell, personlig og faglig støtte skal bidra til at operasjonssykepleiere makter jobben sin. Fremtidige studier burde undersøke hvilke typer støtte operasjonssykepleiere kan få i fremtiden, likeså hvordan de kan implementeres og evalueres i praksis.
dc.description.abstractShort description of the master thesis: Background: Due to emotional reactions, despair, stress and urgency, perioperative nurses have negative experiences with organ procurement. These experiences are rarely discussed in plenary and there is little research on it. Purpose of the study is to describe the experiences of perioperative nurses at the organ procurement and how these experiences affect them. Method: The study has a qualitative, descriptive and exploratory design. Data collection was conducted using individual, face-to-face, in-depth interviews. Data were analyzed using qualitative inductive manifest content analysis. Results: Perioperative nurses describe that they experience great impressions, strong and contradictory feelings about the organ procurement, which they handle with distancing and using different coping strategies. Personal impact of an organ procurement is reflected by changes in personality traits, and attitudes toward organ donation. In addition, perioperative nurses describe the presence of persistent and recurrent thoughts. Professional influence is linked to professional development, but also burnout. Respect for donor is described as the most important dimension of the organ procurement. Perioperative nurses experience good interdisciplinary collaboration. They lack more openness about the feelings and experiences of the organ procurement at the department, emotional preparation for new employees; as well as individual and systematic support, and follow-up of both experienced and inexperienced perioperative nurses regarding their experiences of the organ procurement. The introduction of conversation groups and debriefing are regarded as support for perioperative nurses and can contribute to more open departmental culture. Perioperative nurses express a great need for emotional, personal and professional support. Conclusion: Organ procurement affects perioperative nurses emotionally, personally and professionally. Strong feelings about the organ procurement require handling. Emotional, personal and professional support will contribute perioperative nurses perform their duties. Future studies should explore what types of support perioperative nurses may receive in the future, as well as how they can be implemented and evaluated in practice.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleOrgandonasjon Operasjonssykepleieres opplevelser ved organuttaket
dc.typeMaster thesis


Files in this item

FilesSizeFormatView

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record