«Kalkulert og grafisk fremstilt anestesidybde - et nyttig beslutningsverktøy for pasientsikkerhet ved generell anestesi?» - En randomisert, kontrollert, enkelblindet studie

Abstract

Introduksjon: En av anestesisykepleierens viktigste oppgaver er å vurdere pasientens anestesidybde, da både for “lett” og for “dyp” anestesi vil kunne føre til skade på pasienten. Ny teknologi lover mer presis estimering av pasientens anestesidybde, der synergieffekten av medikamentene kalkuleres og fremstilles grafisk (KGFA).

Hensikt: Hensikten med denne studien var å sammenligne kliniske parametere hos pasienten i generell anestesi, med og uten bruk av kalkulert og grafisk fremstilt anestesidybde (KGFA), for å se om slike beslutningsverktøy kunne bidra til å fremme pasientsikkerhet.

Metode: En randomisert, kontrollert, singel blindet studie med 114 pasienter ble utført. Av 128 inkluderte ble 13 pasienter ekskludert av ulike årsaker. 56 generelle anestesier ble styrt i henhold til dagens standard og 58 generelle anestesier med KGFA i tillegg, herunder SmartPilot® View (SPV). Utfallsvariablene i de ulike gruppene ble så sammenlignet ved bruk av deskriptiv statistikk, inkludert Chi-square Test og Independent Sample T-test.

Resultat: Gruppenes bakgrunnsvariabler var ikke signifikant forskjellig og var derfor sammenlignbare. Det ble ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom test- og kontrollgruppe på noen av utfallsvariablene. Gruppene var like med tanke på vitale parametre, søvndybde, antall minutter det tok å vekke pasientene og antall minutter på postoperativ avdeling. Det kan se ut til at testgruppen krevde noe lavere doser av Propofol® (Effektstørrelse .25) og Ultiva® (Effektstørrelse .21) ved sammenligning av gjennomsnittene, og at færre i testgruppen hadde behov for Efedrin®, Atropin® og Fenylefrin® ved sammenligning av antall og prosent mellom gruppene.

Konklusjon: Bruk av SPV har ikke bidratt til noen statistisk signifikante eller klinisk relevante forskjeller mellom gruppene i denne studien. Dette kan indikere at anestesidybden kanskje vurderes like godt med utstyret vi har tilgjengelig og typisk bruker i dag. Men, det presiseres at studiens metodiske svakheter må tas med i beregningen, da studier på andre pasientgruppe eller anestesimetoder, kunne ført til andre resultater. Det er heller ikke sikkert at kontrollgruppen gjenspeiler måten den generelle anestesien ble vurdert på før SPV ble tatt i bruk, da masterstudentene brukte begge metodene underveis i datainnsamlingen. Det kan være at anestesisykepleieren får følelsen av mer kontroll og således styrer den generelle anestesien mer presist. Dette kan igjen redusere faren for uønskede hendelser, som følge av menneskelige feil. Bruken av det kliniske blikket, som innebærer å berøre, høre og se er fortsatt essensielt. Men, klinikken avslører ikke alltid pasientens fysiologi i øyeblikket, da flere faktorer enn anestesi og kirurgi påvirker pasientens responser. Fordi det er så komplekst, må anestesisykepleierens vurdering av anestesidybde baseres på både kliniske og teknologiske parameter, da de sammen skaper et “helt” bilde. Ingen av elementene synes fullkomment alene, og må brukes sammen for å fremme pasientsikkerhet ved generell anestesi.

Introduction: One of the most important tasks of the anesthetic nurse is to evaluate the patient's anesthetic depth. A state “too light” or “too deep,” will both have the potential to harm the patient. New technology promises a more precise estimation of the patient's anesthetic depth, where the synergic effect of the medication given, is calculated and graphically produced.

Aim: The purpose of this study was to compare clinical parameters in participants under general anesthesia, with and without the use of calculated and graphically produced anesthetic depth (KGFA) to see if such decision-making tools may promote patient safety.

Method: A randomized, controlled, single-blind study with 114 patients was performed. Of the 128 included, 13 participants were excluded for various reasons. A total of 56 participants had general anesthesia according to today's practice, and 58 participants had general anesthesia, with calculated and graphically produced anesthetic depth in addition. The group variables were then compared using descriptive statistics, including the Independent Samples T-test and the Chi-Square Test.

Results: The background variables of the groups were not significantly different and were therefore comparable. No significant differences were found between test and control groups on any of the outcome variables. The groups were similar in terms of vital parameters, sleep depth, the number of minutes it took to wake the patients and the number of minutes in the post-operative ward. It may appear that the test group required somewhat lower doses of Propofol® (Effect size .25) and Ultiva® (Effect size .21) when comparing the averages, and that fewer in the test group needed Efedrin®, Atropin® and Fenylefrin® when comparing the numbers and percentage between groups.

Conclusion: The use of SPV did not contribute to any statistically significant or clinically relevant differences between the groups in this study. This may indicate that the anesthetic depth may be considered equally well with the equipment we have available and typically use today. However, it is emphasized that the methodological weaknesses of the study must be taken into account, as studies on other patient groups or anesthetic methods could have led to other results. Also, the control group may not reflect the way the general anesthesia was assessed before SPV was used, as the master's students used both methods along the way in data collection. It may be that the anesthesia nurse gets the feeling of more control and thus controls the general anesthesia more precisely. This in turn can reduce the risk of adverse events, due to human error. The use of the clinical gaze, which involves touching, hearing and seeing, is still essential. However, the clinic does not always reveal the patient's physiology at the moment, as more factors than anesthesia and surgery affect the patient's responses. Because it is so complex, the anesthesiologist's assessment of anesthetic depth must be based on both clinical and technological parameters, as they together create a "whole" picture. None of the elements seem perfectly alone and must be used together to promote patient safety in general anesthesia.