| dc.description.abstract | Dagens verftsnæring er prega av ein omstillingsprosess der dei etter oljekrisa har vore nøydde til å finne seg nye marked å levere skip til. Verft har i stor grad klart å omstille seg ved å bevege seg mot passasjerskip, som til dømes cruiseskip yacht og ferje, i tillegg til servicefartøy til havvindmarkedet. Gjennom praksis i Ulstein Verft, har eg på bakgrunn av dette segmentskiftet valt å gjere ein komponentklassifisering på eit offshore- og cruiseskip, med utgangspunkt i ei Kraljic-matrise. Båtane som vart valt ut til å vere grunnlaget for samanlikninga er NB312 og NB314. Formålet med å gjere ein slik innkjøpsanalyse er identifisere forskjellane mellom slike fartøy og kvar dei ligg. I tillegg til å finne utfordringar med dette skiftet, ved å gjennomføre intervju. Ut ifrå dette har det vorte utarbeida ein problemstilling som er som følgjer:
«Kva er forskjellane på komponentane frå offshore- til cruisesegmentet, og kva har det å seie for Ulstein verft?»
Denne problemstillinga er utgangspunktet for teorien og metodevalet. Ved å gjennomføre analysa og intervju har eg drøfta kva dei forskjellege komponentane er, i tillegg til utfordringane som Ulstein Verft har møtt på etter segmentskiftet.
På grunnlag av analyse og intervju ser ein at det dei store skilnadane mellom komponentane ligg i det som er det styrande for innkjøpsplanen, altså det som plasserte seg i «strategiske artiklar» i matrisa. På NB312 er det innreiinga som er viktigast, medan på NB314 er det komponentane som skal drive skipet som er viktigast. I intervjua kom det fram at Ulstein har hatt ein del utfordringar med dette segmentskiftet, men dei har lært mykje av prosessen undervegs som dei kan ta med seg vidare. Dette segmentskiftet har gjort at Ulstein Verft har gått frå å vere ein stor kunde på offshoremarkedet, til å bli ein veldig liten kunde for leverandørane av cruiseutstyr. | |