Dybdelæring som fenomen for fremtidens kompetansebehov

Abstract

Sammendrag Denne masteroppgaven har gjennom en dokumentanalyse til hensikt å avdekke hvordan fenomenet dybdelæring fremstår i utdanningstilbudet Innovasjon og ledelse som ble startet høsten 2012, i lys av nyere sentrale styringsdokumenter for fagfornyelsen på feltet. Gjennom en sammenlignende drøfting av Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet, underbygd av delutredningene NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole, et kunnskapsgrunnlag og NOU 2015: 8 Fremtidens skole, fornyelse av fag og kompetanser og en intern konseptbeskrivelse av utdanningstilbudet Innovasjon og ledelse skoleåret 2016/2017 med tilliggende dokumenter, ønsker jeg å avdekke hvorvidt utdanningstilbudet Innovasjon og ledelse som ble startet høsten 2012 har anvendt fenomenet dybdelæring i sin konseptualisering.

Fordi fenomenet dybdelæring har en fundamental forankring i problemstillingen, gjøres en teoretisk tilnærming, primært gjennom et kognitivt læringsperspektiv, for å skape større forståelse for de kognitive mekanismene som legges til grunn. Dette gjøres ved bruk av Stellan Ohlsson (2011) sin teori om dybdelæring, basert på boken Deep Learning, How the Mind Overrides Ecperience, da han setter fenomenet dybdelæring inn i et helhetlig perspektiv og modellerer det gjennom tre kognitive former for dybdelæring hvor de kognitive mekanismene tydeliggjøres. For å nyansere det kognitive perspektivet i analyse og drøfting, trekkes et alternativt kognitivt- og det sosiokulturelt læringsperspektiv inn, for å kunne drøfte fenomenet dybdelæring i en bredere kontekst i forhold til kompetanser.

Funnene viser at fagfornyelsens definerte fremtidige kompetanser og premisser som legges til grunn for fenomenet dybdelæring, både gjennom de sentrale styringsdokumenter på feltet og den interne konseptbeskrivelsen, gjennom teoretiseringen av Ohlsson (2011) sine tre former for dybdelæring, avdekker noe kongruens i forhold til tolkningen av fenomenet dybdelæring. Videre kommer det frem at utdanningstilbudet Innovasjon og ledelse allerede i 2011/2012 kan ha tolket sitt mandat gjennom sin selvutviklede driftsmodell med tilhørende planverktøy i klar retning av intensjonene med fagfornyelsen. Funn knyttet til tematisering, tverrfaglighet og særpreg viser dette. I tillegg tyder undersøkelsesresultater fra elever som har fullført sine tre år ved utdanningsløpet Innovasjon og ledelse, som nå er i gang med videre studier, at definerte fremtidige kompetanser er noe de har fått en «forsmak» på.

Abstract This thesis has through a document analysis a purpose to uncover how the phenomenon deep learning appears within the educational offer Innovation and management, which were offered fall 2012; In light of newer and more central policy documents meant for subject renewal in the field. Through a comparative discussion of Meld. St. 28 (2015-2016) Subjects - Specialization - Understanding - A renewal of the Knowledge Promotion, substantiated by the reports NOU 2014: 7 Pupils' learning in the school of the future, a knowledge base and NOU 2015: 8 The school of the future, renewal of subjects and competences and an internal concept description of the educational offer Innovation and management school year 2016/2017 with the adjacent documents, I wish to uncover whether the educational offer Innovation and management, that was initiated fall 2012, have applied the phenomenon deep learning in its conceptualization. Because the phenomenon deep learning has a fundamental anchoring in the problem at hand, a theoretical approach, primarily through a cognitive learning perspective, to create a greater understanding of the cognitive mechanisms which forms the basis of the arguments. This is done by using Stellan Ohlsson’s (2011) theory about deep learning, based on the book Deep Learning, How the Mind Overrides experience, in which he positions the phenomenon into a comprehensive perspective and models it through three cognitive forms of deep learning; where the cognitive mechanisms are clarified. To nuance the cognitive perspective in analysis and discussion, an alternative cognitive- and sociocultural learning perspective is drawn in, to discuss the phenomenon deep learning in wider context in comparison to competence. The findings show that a course renewal defined the future competences and premises that forms the basis of argument for the phenomenon deep learning, through both the central policy documents in this field and the internal concept description, by using the theorizing by Ohlsson’s (2011) three methods of deep learning, some congruence is uncovered in relation to the interpretation of the phenomenon deep learning. Furthermore, it is revealed that the educational offer Innovation and management already in 2011/2012 may have interpreted its mandate through its self-developed operation model with belonging planning tools clearly on par with the intentions of the subject renewal. Findings tied to thematization, interdisciplinarity and features points to this. In addition, it is indicated by survey results from students who have completed their three-year educational course Innovation and management, who are now progressing onwards with further education, that future competences are something they have gotten a “taster” on.