Den spesifikke kontraktstrategis påvirkning på innovasjonsaktivitet i prosjekter i BAnæringen

Abstract

Bygg og anleggsnæringen har, sammenlignet med andre næringer, blant den laveste dokumenterte innovasjonsaktiviteten i Norge. En prosjektbasert næring med kortsiktige horisonter, høy uavhengighet mellom prosjekter og aktører, samt en tilspisset konkurransesituasjon, er noen av faktorene som bidrar til den lave innovasjonsaktiviteten. Det er i denne oppgaven vært hensiktsmessig å se på hvordan virkemidlene i den spesifikke kontraktstrategien påvirker muligheten involverte aktører har på å drive innovasjon i prosjekter. For å undersøke hvordan det kan stimuleres til økt innovasjonsaktivitet i prosjekter, har følgende fem forskningsspørsmål blitt formulert: FS I: Hvilke virkemidler i kontraktstrategien påvirker underentreprenører/-leverandørers mulighet til å innovere i prosjekter? FS II: Hvilke virkemidler i kontraktstrategien påvirker hoved-/totalentreprenørens mulighet til å innovere i prosjekter? FS III: Hvilke virkemidler i kontraktstrategien påvirker rådgivende fagdisipliners mulighet til å innovere i prosjekter? FS IV: Hvilke virkemidler i kontraktstrategien påvirker byggherres mulighet til å innovere i prosjekter? FS V: Hvordan kan kontraktstrategiens virkemidler legge til rette for å drive frem økt innovasjon i prosjekter i BA-næringen generelt? For å besvare spørsmålene har forskningsmetoden både en kvantitativ og kvalitativ tilnærming. Det er gjennomført en omfattende spørreundersøkelse for å statistisk kartlegge effekten av virkemidlene i den spesifikke kontraktstrategien, i tillegg til den kvantitative undersøkelsen der syv personer fra ulike aktører i norsk BA-næring har stilt opp til semistrukturerte intervjuer. Undersøkelsene fra den kvantitative undersøkelsen gir en grundig oversikt over hvor stimulerende eller hemmende hvert virkemiddel i den spesifikke kontraktstrategien er for hver aktør. Funnene fra de kvalitative undersøkelsene indikerer at integrasjonsbaserte virkemidler tilrettelegger for god kommunikasjon, forståelse av utfordringer og dermed stimulerer muligheten for å drive innovasjonsaktiviteter i prosjekter.

Compared to other industries in Norway, the building and construction industry has one of the lowest rates of innovation activities. Being a project-based industry with short-term horizons, alongside independent actors, projects and tasks, as well as the increasing competition – are all factors contributing to the low innovation activity. Consequently, in the context of project implementation, the innovation activity in specific projects is affected by internal and external factors in the market. To investigate how innovation activity in projects can be stimulated, the following five research questions have been formulated: FS I: Which instruments in the contract strategy influence the ability of subcontractors / suppliers to innovate in projects? FS II: Which instruments in the contract strategy influence the ability of the contractor's ability to innovate in projects? FS III: Which instruments in the contract strategy influence the ability of consulting disciplines to innovate in projects? FS IV: Which instruments in the contract strategy influence the ability of builders' ability to innovate in projects? FS V: Is there an optimal use of the contract strategy's instruments to facilitate innovation in projects in the construction industry in Norway? To answer the research questions, both a quantitative and qualitative research approach has been chosen. A comprehensive survey was conducted to better understand the effect of the instruments in the specific contract strategy as well as understanding how it affects the specific actors' ability to engage in innovation activities in projects. The study has provided a basis for quantifying how stimulating or inhibitory each instrument is for each actor involved in a specific project, as well as differentiating how each instrument affects each actor. In addition to the quantitative survey, seven semi-structured interviews of people in the Norwegian construction industry were conducted. The findings from the qualitative studies indicate that integration-based tools facilitate good communication, understanding of challenges and thus stimulate the opportunity to establish innovation activities in projects.