Smerte etter brystkreftbehandling - En kvalitativ studie av kvinners erfaringer med smerter 6-10 år etter brystkreftbehandling

Abstract

Bakgrunn: Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner i Norge med 3596 nye tilfeller i året. Forekomsten øker samtidig som overlevelsesratene stiger, og hele 90 % er i live fem år etter avsluttet behandling, Dette betyr at flere lever med seneffekter av sykdommen og behandlingen de har fått. Smerte er en seneffekt som kan oppstå som et resultat av sykdommen i seg selv eller av behandlingen. Det finnes lite forskning på hvordan pasientene erfarer smertene etter at behandlingen er over og sykdommen er helbredet. Det overordnede målet for masterprosjektet var derfor å undersøke kvinners erfaringer med smerte 6-10 år etter behandling for brystkreft.

Metode: Masterprosjektet var en del av en større studie av helserelatert livskvalitet og seneffekter etter brystkreft. I denne studien var det var utført semi-strukturerte intervju av 51 kvinner 6-10 år etter brystkreftbehandling. Ut fra deltakernes smertebeskrivelser ble intervjuer av 14 kvinner i alderen 47-76 strategisk utvalgt og utgjør datamaterialet i masterprosjektet. Studien har en deskriptiv tilnærming og systematisk tekstkondensering ble benyttet som strategi for dataanalysen.

Resultat: De fleste deltakerne erfarte til dels mye smerte 6-10 år etter behandling. Fysisk smerte førte til psykiske utfordringer og preget hverdagslivet i varierende grad. Kvinnenes erfaringer relatert til smerte ble inndelt i åtte subkategorier; fysisk smerte, psykiske utfordringer, endret sosial rolle, begrensning i arbeidslivet, begrensning for fysisk aktivitet, fysisk aktivitet som smertelindring, arbeidslivets betydning og betydningen av et sosialt nettverk. Subkategoriene dannet igjen tre kategorier; smerte relatert til diagnose og behandling, smertens begrensninger og livet med smerter.

Konklusjon: Kvinner som har hatt brystkreft opplever smerter i mange år etter avsluttet behandling. Mange av deltakerne opplevde smerte som altoppslukende, og hverdagslivet og livskvaliteten ble preget av deres smerteerfaringer. Funnene kan tyde på at pasientene mangler oppfølging og rådgivning om hvordan de kan mestre smertene. Funnene viser også at fysisk aktivitet er viktig for å mestre smerte. Dette masterprosjektet gir kunnskap som er viktig for å kunne utvikle tiltak mot smerter etter brystkreftbehandling. Det gir også kunnskap om nødvendigheten av individtilpasset tilnærming og belyser viktigheten av oppfølging som støtter kvinnene tilbake til arbeidslivet til tross for smerteutfordringer.

Background: Breast cancer is the most common type of cancer found in women in Norway, with 3596 new cases a year. Both the occurrence of breast cancer, as well as the survival rate, is increasing. 90% is still alive five years after the treatment has ended. This implies that more breast cancer survivors have to live with late effects which can occur as a result of the disease itself, or in connection with the treatment they have received. Pain is one form of such an effect. There is little research into how patients experience the pain after treatment is over and the disease is cured. The overall goal for this master’s thesis was therefore to examine women’s experiences of pain six to ten years after breast cancer treatment.

Method: The master’s thesis was a part of a larger study of health-related quality of life and late effects after breast cancer. In total, 51 semi-structured research-interviews were conducted six to ten years after breast cancer treatment. Based on the participants pain descriptions, interviews of 14 women aged 47-76 were strategically selected and are used as data material in this study. The methodological approach is primarily based on Georgi descriptive phenomenology. Systematic text condensation was used to analyze the data material.

Result: Most of the participants experienced a lot of pain six to ten years after breast cancer treatment. Physical pain led to psychological challenges and affected everyday life to varying degrees. The women’s experiences related to pain were divided into eight subcategories; physical pain, psychological challenges, changed social role, restriction in working life, restriction on physical activity, physical activity as pain relief, the importance of work life and the importance of a social network. The subcategories then formed three categories; pain related to diagnosis and treatment, the limitations of pain, and life with pain.

Conclusion: Women diagnosed with breast cancer experience pain many years after ended treatment. Several of the participants experienced pain as immersive. Everyday life and quality of life were characterized by their pain experiences. The results may indicate that patients lack follow-up and advice on how to manage the pain. The results also show that physical activity is important for coping with pain. This master’s thesis provides knowledge that is important for developing measures against pain after breast cancer treatment. It also provides knowledge about the need for an individualized approach and highlights the importance of follow-up supporting women back to work despite pain challenges.