Shadowing managers engaged in care: Discovering the emotional nature of managerial work

Abstract

Within the Managerial Work and Behaviour tradition, researchers have for nearly 60 years studied what managers do in their everyday work. However, these studies have to a little extent acknowledged the emotional nature of managerial work. In this thesis, I examine why and how managers engage in care towards their subordinates. Based on empirical data derived from shadowing four managers for a complete week each, supplemented with interview data from the manager and their co-workers, I show that managers accomplish care through mundane activities like listening and chatting. It is also evident that shadowing is a well-suited method for studying the emotional reactions from managers and others in organizations.

The research question “Why do managers engage in care?” is explored at three different levels of analysis. On the individual level I find that managers engage in care by observing that it can immediately reduce tension in a relationship. On the interpersonal level I find that managerial care affects co-workers both directly and indirectly through social influence processes. On the institutional level I find that managers engage in care because of authority derived from their formal position. Together these three explanations integrate the phenomena managerial care across micro and macro levels of analysis. I argue that the managerial authority also includes certain duties, which is influenced by the legal framework and more importantly by the employees’ expectations. To manage other people, and especially having personnel responsibility, makes the manager more inclined to perform emotional labour. It is therefore important to recognize the positive aspects of care and also to observe the flip side of this coin.

My study shows that managerial care can be experienced as burden for those that must engage in it. My findings should encourage managers, management educators, and scholars to acknowledge emotions in organizations and particular to recognize the emotional burdens of being a manager. It is time to acknowledge that managers are human beings with emotions, both positive and negative, and that an understanding of these is necessary to understand the total nature of managerial work.

Innenfor forskningstradisjonen kjent som Lederarbeid og lederatferd, har forskere i mer enn 60 år studert hva leder gjør i sitt daglige arbeid. Disse studiene har i liten grad anerkjent lederarbeidets emosjonelle natur. I denne avhandlingen har jeg undersøkt hvorfor og hvordan ledere viser omsorg ovenfor medarbeidere. Basert på empiri fra å fotfølge fire leder for en hel uke hver, samt intervjudata fra lederne og deres medarbeidere, viser jeg at ledere utfører omsorg gjennom hverdagslige aktiviteter som lytting og å slå av en prat. Jeg viser også at fotfølging er en godt tilpasset forskningsmetode for å studere emosjonelle reaksjoner hos både ledere og andre i organisasjoner.

Forskningsspørsmålet om hvorfor ledere viser omsorg blir diskutert på tre ulike analysenivåer. På det individuelle nivået finner jeg at ledere kan vise omsorg etter å ha observert at det umiddelbart kan redusere spenningsnivået i en relasjon. På det mellommenneskelige nivået finner jeg at lederomsorg påvirker andre både direkte og indirekte gjennom sosiale innflytelsesprosesser. På et institusjonelt nivå finner jeg at ledere viser omsorg på grunn av autoriteten de har gjennom sin formelle posisjon. Til sammen integrer disse forklaringene fenomenet lederomsorg på tvers av mikro- og makroanalysenivåer. Jeg argumenterer for at lederes autoritet fører med seg bestemte plikter. Disse pliktene påvirkes både av det juridiske rammeverket, og i enda større grad av medarbeidernes forventninger. Å lede andre mennesker, og spesielt personalansvar, krever at ledere må utføre emosjonelt arbeid. Det er derfor viktig og ikke bare anerkjenner de positive sidene ved å vise omsorg, men også synliggjøre medaljens bakside.

Min studie viser at lederomsorg kan oppfattes som en byrde for de som må utøve det, og at omsorg er en viktig og integrert del av ledelse i organisasjoner. Mine funn bør oppmuntre ledere og forskere til å ikke bare anerkjenne følelser i organisasjoner, men også å anerkjenne byrdene av å være leder. Det er på tide å erkjenne at også ledere er mennesker med følelser, både positive og negative, og at en forståelse av disse er nødvendig for å forstå totaliteten av lederarbeidets natur.