Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorDaugstad, Karolinenb_NO
dc.contributor.authorGrimsbo, Anne Marit Hauglandnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:26:23Z
dc.date.available2014-12-19T14:26:23Z
dc.date.created2013-10-09nb_NO
dc.date.issued2013nb_NO
dc.identifier655018nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/265521
dc.description.abstractUtviklingen av norsk landbruk har betydning for hvordan landskapet utvikles og endres. Vi ser at et gjengrodd landskap er en konsekvens av endringer i driftsformer og nedgang i landbruket, spesielt i perioden etter 2. verdenskrig. Landbrukssektoren og reiselivssektoren har lenge etterlyst tiltak mot gjengroing i landskapet. Prosjektet "Cultour" søkte å finne vitenskapelige svar på i hvilken grad landskapet gror igjen som følge av landbruksendringer, og hvordan endringer i det landbrukspåvirkede landskapet kan innvirke på hvordan turistene oppfatter landskapet. Min masteroppgave er en del av prosjektet, og jeg søker spesielt å finne svar på hvordan turistenes bakgrunn påvirkers deres forståelse og verdsetting av landbrukslandskapet i Valdres. På veien mot svaret har jeg gjort en analyse av et kvalitativt intervjumateriale fra Valdres, basert på intervjuer med turister fra inn- og utland, samt hyttebrukere. Det ble spurt om deres meninger og refleksjoner rundt landskap, landbruk og gjengroing. I analysen benyttet jeg meg av teori som utdyper hvordan landskapet kan bety forskjellige ting for hvert menneske i forhold til deres bakgrunn, erfaringer, minner og kunnskap, og hvordan menneskenes syn på landskapet kan forstås ut fra begrene innenfra- og utenfraperspektiv på landskap. Jeg fant at turistene sammenligner det landskapet de ser i Valdres med landskap de kjenner til fra før, enten fra tidligere ferieturer, hjemplassen eller barndommen. Deres landskapspreferanser er nært knyttet til deres landskapsverdier og synet på landskapsendringer. Mange turister snakket om gjengroing relatert til landbruk, men flere snakket også om gjengroing uten å nevne landbruk eksplisitt. Uansett var et åpent landskap å foretrekke, og det var ikke likegyldig hvordan dette åpne landskapet ble holdt i hevd. Videre fant jeg at det å føle en tilknytning til landskapet fører med seg en viss omsorg for landskapet. Her var hyttebrukerne mer opptatt av det spesifikke området i hyttas nærområde, mens øvrige turister hadde en mer generell tilhørighet. Flere av de gjennomreisende turistene var likevel knyttet til landskapet i kraft av sine barndomsminner som de i større eller mindre grad så igjen i landskapet på tur. Det var også barndomsminner og kunnskap om tidligere tradisjonelt landbruk som i stor grad avgjorde om turistene så landbrukets påvirkning i dagens landskap eller ikke. Alle hadde uansett en mening om landbrukets rolle i samfunnet. For de norske turistene sto landbruket for en rekke fellesgoder som selvforsyning av mat, levende bygder og kortreist mat, men det å reflektere rundt landbrukets rolle medførte også en stor diskusjon om hvor mye landbruket skulle subsidieres. For de utenlandske turistene var refleksjoner rundt landbruk i større grad et spørsmål om miljø og landbruk forstått som storskala industridrift med dets ulemper. Kort oppsummert bærer alle med seg en personlig og nasjonal identitet som i stor grad styrer deres synspunkter på landskap, landbruk og endring. Stikkord: landskap, landskapsendringer, kulturlandskap, landbruk, landskapsoppfatning, hytter, turisme, Norge, landbruketsavvikling, naturnb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Geografisk instituttnb_NO
dc.titleTuristers forståelse og verdsetting av landbrukslandskapet i Valdresnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Geografisk instituttnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel