Fluvial sedimenttransport i et periglasialt og paraglasialt miljø på Svalbard

Abstract

Denne oppgaven ser på forskjellene i suspendert sedimentkonsentrasjon (SSC) i et paraglasialt og periglasialt miljø på Svalbard, og hvilke prosesser som styrer sedimenttilgangen i disse miljøene. Metoder  som  vannprøver,  saltmålinger  og  vannstandsdata  fra  trykksensorer  ble  brukt  for  å kvantifisere forskjellene. De to miljøene som har blitt studert er svært ulike, og er i ulike stadier i den paraglasiale justeringen. Dette gjør at det paraglasiale miljøet har større tilgang på sedimenter enn det periglasiale miljøet, og er den avgjørende faktoren for at den gjennomsnittlig målte SSC i det periglasiale miljøet var på 0,02 g/l, mens i det paraglasiale miljøet   var på 0,46 g/l. Altså 22 ganger  større!  Miljøene  har  permafrost  og  et  aktivt  lag  i  smeltesesongen  som  en  felles  faktor. Tykkelsen på det aktive laget påvirker stabiliteten til sedimentene, og i det paraglasiale miljøet er termoerosjon  og  underkutting  i  iskjernemorenen  den  dominerende  prosessen  som  styrer sedimenttilgangen.  I  det  periglasiale  miljøet  er  det  termoerosjon  i  mindre  skala  og overflateavrenning som dominerer. Disse skråningsprosessene i tillegg til hvilke stadier miljøene er i den paraglasiale justeringen er grunnen til den signifikante forskjell i SSC.

This paper studies the differences in suspended sediment concentration (SSC) in a paraglacial and periglacial  environment  in  Svalbard  and  which  processes  affects  the  sediment  supply  in  these environments.  Methods  such  as  water  samples,  salt  tracing  and  water  level  based  on  pressure sensors were used to quantify the differences. The two environments that have been studied are very  different,  and  are  at  various  stages  in  the  paraglacial  adjustment.  This  means  that  the paraglacial environment has greater access to sediments than the periglacial environment and this is the main reason why the average measured SSC at the periglacial  environment was 0.02 g/l, and 0.46 g/l in the paraglacial environment. This means that the average SSC is 22 times greater in paraglacial environment than in the periglacial environment! The environments have permafrost and  an  active  layer  in  the  melt  season  as  a  common  factor.  The  thickness  of  the  active  layer affects the stability of the sediments and in the paraglacial environment is thermal erosion and undercutting  in  ice  core  moraine  the  dominant  process  that  controls  sediment  supply.  In  the periglacial  environment  is  small  scale  thermo-  erosion  and  runoff  dominant.  These  hillslope processes  in  addition  to  which  stage  the  environments  are  in  the  paraglacial  adjustment  is  the reasons for the significant difference in SSC.