Festivallandskapet: En fenomenologisk inspirert studie av estetikk, festivaler og landskap

Abstract

De siste tiårene har det vært økt oppmerksomhet og forskningsaktivitet relatert til hvordan ulike virksomheter iscenesetter produkter eller hendelser med formål om «å skape (selge) opplevelser». I denne avhandlingen er også oppmerksomheten rettet mot opplevelsesdimensjonen, men et kommersielt perspektiv er underordnet. Overordnet intensjon er å forstå betydningen omgivelsene som helhet har for individuell opplevelse og forankring til stedet.

Avhandlingen tar utgangspunkt i det markante kulturelle praksisfeltet festivaler, et fenomen som i et historisk perspektiv kan forstås i betydningen «feiring av fellesskapet». Det er i et slikt «ikke-kommersielt» verdiperspektiv denne studien er posisjonert. Hensikten med studien er å undersøke festivalen som opplevelsesrom, i mellomrommet mellom arrangørens bevisste tilrettelegging og iscenesettelse, og individets flyktige og uforutsigbare opplevelse. De overordnede to spørsmålene for avhandlingen er: Hva karakteriserer festivalens landskap når det gjelder dimensjonene tid og materialitet? Hvilke typer estetiske opplevelser inspirerer festivalen til?

Spørsmålene er utdypet og diskutert i fire artikler. Det empiriske grunnlaget for den kvalitative studien er deltakende observasjon og intervju på de norske festivalene Ekstremsportveko i Voss, Eikerapen Rootsfestival i Åseral, og Steinkjerfestivalen i Steinkjer. I tillegg er det utført analyse av 120 essay skrevet av 15-åringer fra de tre kommunene.

I den samfunnsvitenskapelige forskningen er studien relatert til den performative vending som vektlegger betydningen av handlinger og prosesser i gjensidig produksjon av det romlige. Sagt på en annen måte; mennesker betrakter ikke bare verden, men de gjør verden. I en gjensidig interaksjon med omgivelsene og materialiteten blir steder, hendelser og identitet formet og omformet.

Hovedpoenget i studien er at man ikke skaper selve opplevelsene, men bevisst tilrettelegger for minneverdige opplevelser. Tilretteleggingen er kunnskaps- og erfaringsbasert. Ved å forstå festivalen som performance viser studien noen sentrale karakteristikker: En multisansende, sosial og refleksiv estetikk er drivkraften i festivalene. Analysen bekrefter at forståelsen av dagens estetikk nærmer seg betydningen av «aisthesis», en holistisk sanseopplevelse, slik Baumgarten lanserte det i 1750.Utendørs lek i barndommen gir minneverdige og situerte opplevelser som kan styrke forankringen til de hjemlige omgivelsene.Festivalen kan gi rom for det lekne menneske. Studien viser hvordan et perspektiv på «det lekne menneske» kan utløse et estetisk og sosialt engasjement som igjen er knyttet til den individuelle opplevelsen.En sentral del av festivalens atmosfære og stemning er knyttet til landskapet og den stedlige forankringen.Festivalen er fysisk kortvarig i landskapet, men mentalt langvarig. Studien viser at det er en gjensidig interaksjon mellom oppfatningen av landskapet og stedet, og festivalen. Studien som helhet er ment som et bidrag til uttalte behov innen festival- og eventforskningen om et større fokus på de helhetlige, estetiske og kontekstuelle dimensjonene ved festivalene. Fra et geografisk ståsted er studien et bidrag innen den performative vendingen, spesielt relatert til landskapsforskningen, men også med tanke på stedstilhørighet og stedsutvikling. For forskningen relatert til opplevelsesøkonomi er studien et relevant bidrag til de romlige og dynamiske dimensjonene ved «eventopplevelsene».

In recent decades increasing attention has been paid to how various organizations stage products or events with the aim of `creating (selling) an experience`. In this thesis attention is directed towards the experience dimension, but not from a commercial perspective. The overall intention is to understand the importance of the environment in relation to individual experience and sense of place.

The thesis takes its point of departure in the distinctive field of practice of cultural festivals, a phenomenon that from a historical perspective can be understood in the sense of celebration of community. The study takes a `non-commercial` perspective. The purpose of this study is to investigate the festival experience, in the space between the operator's conscious organizing and staging, and the individual's ephemeral and unpredictable experience. The main issues addressed are: What are the characteristics of festival landscape temporarily and materially? What types of aesthetic experience does the festival inspire? These issues are elaborated and discussed in four articles. The qualitative study is empirically based on participant observation and interviews at the Norwegian Extreme Sports festival in Voss, Eikerapen Roots Festival in Åseral, and Steinkjer Festival in Steinkjer. In addition, 120 essays written by 15-year-olds from the three municipalities are analyzed.

Within social science research, the study belongs to the performative turn that emphasizes the importance of actions and processes in the mutual production of space. In other words, people not only view the world, but they make the world. In a mutual interaction with the environment and materiality, places, events and identity are shaped and reshaped.

The main point of the study is that we cannot create actual experiences, but rather consciously facilitate memorable experiences. A facilitation of a festival is based upon knowledge and experience. By understanding the phenomenon of festivals as performance, the study shows some key characteristics: The driving force of the festivals is based on multisensory, social and reflexive aesthetics. The analysis confirms that the contemporary understanding of aesthetics matches the meaning of `aesthesis` as a holistic sensory experience, as originally launched by Baumgarten in 1750.Outdoor play in early childhood consists of memorable and situated experiences that can strengthen an anchoring to the home environment and sense of place.The festival may become a space for the playful human. The study shows how the perspective of `the playful human` can trigger an aesthetic and social commitment that in turn is related to individual experience.A central part of the festival atmosphere is related to landscape and local belonging.The festival has a short physical duration in the landscape, but is mentally prolonged. The study shows that there is a mutual interaction between the perception of landscape and place, and the festival. The study is intended to contribute to the stated need of festival and event research for greater focus on the holistic, aesthetic and contextual dimensions of festivals. From a geographical point of view, the study is positioned within the performative turn, especially related to landscape research, but also in terms of the development of local places. For research on the experience economy, the study is relevant for an understanding of the spatial and dynamic dimensions of event experience