«Der man skulle tru at nokon kunne bu»: Om utvikling av sted i en ny tid, med Kvikne som case

Abstract

In today’s society great demands are being set regarding place-development which aims to attract tourists and new residents to a place. To succeed, the quality and character of a place needs to be emphasized. Simultaneously, globalization processes creates new trends within traveling which gives new opportunities for rural districts in Norway to create growth. This thesis use Kvikne, a rural area in Tynset municipality located in Hedmark County, as an example of these processes. The empirical data consist of ten interviews with people who one way or another have an affiliation with Kvikne. The analysis consists of two different sections. The first section focuses on what sort of resources that exists in Kvikne. Whilst the second part focuses on how Kvikne can succeed with place-development with basis in its resources.

The main findings show that Kvikne are in possession of resources which can be utilized to create growth. This comprises both material resources such as cultural monuments and the nature, but also knowledge and competence. To be able to succeed, an emphasis is put on the creation of quality products, cooperation and creativity. By making use of their resource base in new and creative ways and yield what’s unique and special, Kvikne and other rural districts are in possession of resources which can be used to create growth. Success demands consensus from all residents in a place regarding what’s to be developed.

Det stilles i dag store krav til utvikling av steder, om man ønsker å trekke til seg turister og nye innbyggere. For og lykkes må det spilles aktivt på stedets kvaliteter og dets særpreg. Samtidig er globaliseringsprosesser med på å skape nye reiselivstrender, som gir nye muligheter for utvikling for steder og bygdesamfunn i distrikts-Norge. Denne oppgaven bruker Kvikne, som er en bygd i Tynset kommune i Hedmark Fylke, som eksempel på hvordan dette kan gjøres. Empirien baserer seg på intervjuer med ti personer som på en eller annen måte har tilknytning til Kvikne. Oppgaven har en analyse bestående av to deler. Den første delen fokuserer på hva som finnes på Kvikne av ressurser, mens den andre delen ser på hvordan Kvikne kan lykkes med stedsutvikling ved å ta utgangspunkt i dette ressursgrunnlaget.

Hovedfunnene viser at Kvikne har ressurser som kan brukes for å skape utvikling i bygda. Dette inkluderer både materielle ressurser som kulturminner og natur, men også kunnskap og kompetanse. Det legges her vekt på at utvikling av kvalitetsprodukter, samarbeid og kreativitet er viktig for å kunne lykkes med dette. Ved å bruke ressursgrunnlaget på nye og innovative måter, og spille på det særegne og unike, har Kvikne og andre bygdesamfunn ressurser som kan brukes for å skape utvikling. Å lykkes med dette krever at alle på stedet drar i samme retning og stiller seg bak det som utvikles.