Nasjonalparkens betyding for verdiskapning i Skjåk kommune: En kvalitativ studie av ulike bruksinteresser

Abstract

Koblinger mellom verneområder og bærekraftig reiseliv i fjellområder har blitt mer aktuelt de siste årene, dette kan spores både internasjonalt og i norske verneområder. Den tradisjonelle oppfatningen av naturvern har fått et bredere omfang, der også økonomiske, sosiale og kulturelle dimensjoner må tas i betraktning når man nå snakker om naturmangfold, og hvor naturen blir vernet for bruk i stedet for mot bruk. Dette kommer frem som en målsetting i flere Stortingsmeldinger i Norge, hvor natur- og kulturressurser blir sett som et bidrag til verdiskaping for lokalsamfunn og for reiselivet. I St.prp.nr 65 (2002-2003) ”Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003”, kommer det frem gjennom den såkalte ”Fjellteksten”, at verneområder kan benyttes i merkevarebygging. I ”Fjellteksten” blir det åpnetfor ”økt miljøtilpasset turistvirksomhet som ikke kommer i konflikt med verneformålet i nasjonalparkene” (Finansdepartementet , 2002-2003, kapittel 3).

Denne masteroppgaven har tatt utgangspunkt i en kvalitativ studie i Skjåk kommune i Nord- Gudbrandsdalen, med vekt på ulike bruksinteresser i to nasjonalparker i området, Breheimen og Reinheimen. Gjennom studien ble det gjort intervjuer med aktører fra lokalt næringsliv som står i forbindelse med satsinger tilknyttet vernestatusen, og kommunale aktører som også representerer kommunal forvaltning. Videre inngikk representanter fra reiseliv, lokal nasjonalparkforvaltning, sentrale grunneiere og landbruksinteresser tilknyttet utmarksbeite.

Hovedproblemstillingen i oppgaven er: Hvilken betydning har nasjonalparkstatusen for verdiskapning tilknyttet nasjonalparkene Breheimen og Reinheimen i Nord-Gudbrandsdalen?

Hovedproblemstillingen er nærmere presisert i to underproblemstillinger: Hvordan blir verdiskapning tilknyttet nasjonalparkene definert eller anvendt i ulike satsinger og prosjekter i Skjåk kommune?Hvilke oppfatninger har sentrale aktører av verdiskaping, sett i forhold til ulike bruksog verneinteresser? Resultatene viser at nasjonalparkene benyttes mest indirekte, som bakteppe eller kulisse for aktiviteter eller tiltak som finner sted i randsonene og dalføret. Nasjonalparkstatusen anvendes her i ulike satsinger. Et av prosjektene er Skjåk-prosjektet, som har som målsetting å skape bred verdiskaping for Skjåk kommune, ikke bare økonomisk, men også miljømessig, kulturelt og sosialt. Økonomisk sett blir det satset på å øke antall arbeidsplasser som er direkte knyttet til bruk og vern av utmark, samt å fremme Skjåk som en hyttekommune. Andre målsettinger relateres til sosial og kulturell verdiskaping, der et mål går ut på å øke stimerkingen i området, noe som kan bidra til økt livskvalitet, trivsel og naturopplevelser blant lokalbefolkningen. Andre satsingsområder som blir presentert, er fiskeprosjektet ”Fjellfiske for alle” og informasjonstiltaket ”Nasjonalparkinformasjon i butikk”, som er ment å informere om nasjonalparkene og natur- og kulturverdier i området.

Resultatene viser til at det er lite av større konflikter å spore mellom ulike bruksinteresser i nasjonalparkene. Likevel kommer det frem fra forvaltningssiden og grunneiere at hensyn til villrein kan bli utfordrende dersom ferdselen i områdene øker. Fra reiselivsinteressene blir det uttrykt interesse for forvaltning med hensyn til menneskelige behov. Det blir påpekt fra flere informanter fra reiselivet at det er viktig at situasjonen ikke blir for byråkratisk, men at man må kunne bruke området, i stedet for å hindre adgang for besøkende. Det blir også sagt at noe tilrettelegging må til for å kunne skape næringsutvikling. Her blir det lagt vekt på utvikling av naturvennlige aktiviteter som ikke setter spor. Videre fokuserer reiselivsinteressenter på bedre merking og skilting. Lokale landbruksrepresentanter og næringsaktører uttrykker at vernereglementet ikke trenger å være en uoverstigelig utfordring, men at man heller legger vekt på muligheter i andre områder, som for eksempel langs veier i forbindelse med matsatsinger eller formidling av lokal historie. Mer samarbeid mellom ulike aktører blir sett som nødvendig fra ulike informanter, og det blir også presisert at man må bli flinkere til å synliggjøre hva man har å tilby.

The link between protected areas and sustainable tourism in mountain areas has become more relevant in recent years, this can be traced both within international and Norwegian protected areas. The traditional conservation approach is now given a broader significance, where also economic, social and cultural dimensions must be taken into consideration when we are talking about biodiversity, and where the nature is protected for use instead of against use. This approach can be seen in several Norwegian government documents, where natural and cultural resources are considered as a resource for value creation for local communities and for the tourism industry. As a supplement to The National Budget in 2003, the Norwegian government proposition, St.prp.nr.65 (2002-2003) included the so- called “Fjellteksten”, where it is suggested that protected areas can be used in branding. This opens for “increased sustainable tourism activities that are not in conflict with the purpose of protection of national parks” (Ministry of Finance , 2002-2003, chapter 3 [my translation]).

This thesis has been based on a qualitative study in the municipality of Skjåk in Nord- Gudbrandsdalen, with emphasis on different user interests in two national parks in the area, Breheimen and Reinheimen. The study is based on interviews among central actors within local business initiatives that are associated with the protection status, and local actors who also represent local management. Further the study includes actors within the tourism industry, local national park management, landowners and agricultural interests regarding pasture landscapes.

The main issue in this thesis is: What is the significance of the national park status regarding value creation associated with the national parks Breheimen and Reinheimen in Nord-Gudbrandsdalen?

The thesis also focuses on two sub-issues: How is the value creation associated with the national parks defined or applied in projects in the municipality of Skjåk?What opinions do the central actors have regarding value creation in relation to diverse interests in use and conservation? The results show that the national parks are mostly used in an indirect setting, where activities finds place in the adjacent areas and in the valley. The national park status is used in different initiatives. One of the projects is the so-called Skjåk-project, where the purpose is to create values for the municipality. This does not only include economical values, but the project also focus on environmental, cultural and social values. Regarding economic output, the project focuses on increased employment related to use and conservation, and to promote the possibilities for more cabins in the community. Other activities can be related to social and cultural values, where the project focuses on trail marking, which may contribute to increased quality of life, well-being and natural experiences. Other focus areas includes a fish project, called “Fjellfiske for alle” (Mountain fishing for all), and an initiative called “Nasjonalparkinformasjon i butikk” (National park information in shop), which is planned to spread information about the national parks and the natural and cultural resources in the area.

The results show that there are few strong conflicts between different stakeholders regarding the national parks. However, it is expressed from the local management and from landowners that it can be challenging with the caribou in the future, if the traffic in the national parks increases. Stakeholders from local tourism have interests in management with regard to human needs. Several respondents from local tourism point out that it is important that the conservation does not become too bureaucratic and prevent access for visitors. It is said that some adjustments are required to enhance a regional development, with emphasis on developing sustainable tourism activities. Some also express a desire for better marking and trails in the areas. Local actors within agriculture and business express that the restrictions due to protection status does not have to be an insurmountable challenge, but that the community rather must focus on opportunities in other areas, for example by offering food sale close to the main roads and to develop exhibitions and various dissemination of local history. Increased focus on cooperation between different actors is considered as necessary from different stakeholders, and many express that the community must be better to highlight what it has to offer.