| dc.description.abstract | Mikrokreditt har lenge blitt ansett som en viktig metode for å redusere fattigdom. Etter hvert har man innsett at fattige trenger flere finansielle tjenester enn lån, og man har derfor utvidet begrepet til mikrofinansiering. Mange prosjekter har imidlertid måttet avsluttes, fordi man har hatt problemer med å skaffe nok donormidler. Dette har ført til at man har hatt en videre utvikling av mikrofinanssektoren, hvor mange mikrofinansinstitusjoner ønsker å operere som en selvforsynende enhet. På grunn av dette har man begynt å operere med hva man kaller en "double bottom line". Med dette menes det at man i tillegg til mikrofinansiering som metode for fattigdomsreduksjon, også ønsker å praktisere på en bærekraftig måte. Denne praksisen er derfor med og endrer mikrofinansieringsindustrien slik man kjenner den.
For å analysere hvilke endringer man får med kommersialiseringen av mikrofinanssektoren, har Opportunity Uganda blitt brukt som casestudie. Denne institusjonen har selv gått igjennom en kommersialiseringsprosess, og praktiserer nå på en markedsdrevet måte. En kvalitativ tilnærming er blitt anvendt for innsamling av data. Metodene som er brukt er hovedsakelig intervju og deltagende observasjon. For videre analyse har jeg tatt for meg ulike teoretiske perspektiver. Alternative utviklingsteorier er blitt brukt, siden mikrokreditt bygger på de samme prinsippene. I denne sammenheng er empowerment og deltagelse viktige begreper. Empowerment er et viktig mål innen både mikrokreditt og mikrofinansiering. Ulike definisjoner er derfor blitt diskutert for å analysere i hvilken grad klientene oppnår empowerment. Gaventas Power Cube, og governance innen mikrofinansinstitusjoner, er blitt brukt for å analysere klientenes deltagelse og inkludering innen en kommersialisert mikrofinansindustri.
Funnene fra min studie viser at man har fått store endringer ved kommersialiseringen. For det første faller grunnleggende prinsipper som det opereres med i mikrokreditt, bort. Disse prinsippene inkluderer ideen om at man skal nå de fattigste i et samfunn, at man skal nå ut til mennesker i rurale områder, at den hovedsakelig er kvinnerettet, og at man gir ut oppstartlån. Samtidig ser det ut til at man har fått en svekket gruppemodell.
For det andre viser studien at den kommersialiserte mikrofinansindustrien ikke lengre bygger på ideer fra alternative utviklingsteorier, fordi man går bort i fra deltagelse av lokalsamfunnet, i tillegg at man igjen ser økonomisk vekst som hovedmålsetting for utvikling og fattigdomsreduksjon.
Til sist ser det ut til at man med utviklingen av mikrofinanssektoren kun utvikler og endrer én negativ side ved den opprinnelige mikrokredittmodellen, og det er institusjonenes problemer med å skaffe donorstøtte. Mens andre negative sider, som at klientene ofte opplever negative konsekvenser, ikke blir utviklet og endret. | nb_NO |
