On the prognostic factors of low-grade gliomas

Abstract

Hjernesvulsters egenskaper i forløpet ved hjernekreft Gliomer er den vanligste typen av primære maligne hjernesvulster og disse rammer ca. 6 personer per 100 000 per år. Gliomer graderes ved mikroskopisk cellebilde og vekstmønster etter en skala på 1–4. Grad 1 regnes som godartet og ofte kurerbar ved kirurgi mens grad 4 er den mest ondartede/maligne typen hjernesvulst med en overlevelse på ca. 15 måneder fra diagnosetidspunkt. Gliomer av grad 2 kalles lavgradige gliomer. Disse svulstene er mer sjeldne enn høygradige, men rammer ofte yngre personer. Lavgradige gliomer er saktevoksende, og infiltrerer hjernevevet rundt. Behandlingen er kirurgi, hvor hensikten er å fjerne så mye som mulig av svulsten uten å påføre hjerneskade, samt å fastsette diagnosen. Fullstendig kirurgisk fjerning er umulig da svulsten vokser som enkeltceller i hjernevevet. Pasientene kan derfor få tilbakefall etter flere år. Pasienter med lavgradige gliomer har et varierende forløp. Noen kan ha svært saktevoksende svulster og leve i årevis, mens andre raskt kan få tilbakefall. Ved tilbakefall kan enkelte av svulstene få økt malignitetsgrad. I de senere årene har man kartlagt flere mutasjoner og egenskaper ved gliomer som har vist seg å være av stor betydning for forløpet av denne sykdommen. Flere av disse mutasjonene har redefinert klassifikasjonen av hjernesvulster. I denne avhandlingen ønsket vi å se nærmere på flere av disse kjente mutasjonene og egenskapene: I den første artikkelen undersøkte vi en markør for celledeling (Ki67/MIB1) og hvordan denne markøren fordelte seg på de ulike gradene (1-4) av hjernesvulster. Den andre artikkelen er en såkalt populasjonsbasert studie. Her har man sett på to pasientgrupper som ble håndtert kirurgisk ulikt. Den ene gruppen fikk tidlig kirurgisk behandling, mens i den andre gruppen tok man en liten vevsprøve og ventet til svulsten begynte å vokse før man opererte. En tidligere studie på det samme materialet viste at en tilnærming med tidlig kirurgi var å foretrekke, og den andre artikkelen er en oppfølgingsstudie hvor man undersøkte den samme populasjonen for ulike mutasjoner. I den tredje artikkelen har vi sett på hvordan de ulike subgruppene av gliomer fordeler seg i hjernen. Vi har sett på hvordan hjernesvulster med ulike mutasjoner fordeler seg spesielt i forhold til såkalte nevrogene nisjer, som er områder i hjernen hvor man vet det foregår celledeling. Det har det vært spekulert i om disse nevrogene nisjene kan være utgangspunktet for hjernesvulster. Hovedfunnene i denne avhandlingen er: ✓ Det er økende grad av celledeling (målt med Ki67/MIB1) fra lavgradige til høygradige hjernesvulster, men det er også betydelig overlapp mellom de ulike malignitetsgradene ✓ Tidlig kirurgi gir bedre overlevelse, også hos gliomer med ulike mutasjoner ✓ Vi fant to potensielle nye mutasjoner i gliomer, såkalte IDH-mutasjoner ✓ Gliomer med ulik IDH-mutasjon fordeler seg på ulike områder i hjernen ✓ Gliomer med IDH-mutasjon kan potensielt utgå fra et annet område i hjernen enn gliomer uten IDH-mutasjon