Unge tegnmakeres skrivelek i iscenesatte verksteder: En A/R/Tografisk studie

Abstract

Sammendrag:

«Kan dere skrive?». Dumt spørsmål, syns ni tre-, fire- og femåringer i en barnehage med en bred interkulturell kontekst. Selvsagt kan de det. «Vil dere vise meg deres skrift?». Naturlig nok fins det mye språkfaglig forskning på feltet tidlig litterasitet, der de yngste barnas lek med former for skrift hører til. Men selv om skriveleken gjerne foregår på todimensjonale flater med håndverktøy som også er kunstmedier, fins det minimalt med kunstfaglig forskning på feltet. Hvordan kan tidlig litterasitet studeres fra et forming/kunst og håndverksfaglig ståsted? Det er et viktig spørsmål fordi det trengs mer kunnskap om at det foregår en fysisk, teknisk og estetisk utforskning av flater og verktøy samtidig med utprøving av former for skrift. Det er også viktig i en tid der håndskrift med tradisjonsrike verktøy og skriveflater blir supplert og utfordret av digital teknologi.

Avhandlingen undersøker utviklingen av ni forskjellige verksteder der barna i løpet av et år utforsker former de selv sier er skrift. Verkstedene er inspirert av Reggio Emilia-barnehagenes pedagogiske filosofi og verkstedpedagogikken. Metodologien som blir brukt er a/r/tografi. Den gjør det mulig å studere noe fra kunstnerens (a = artist), forskerens (r = researcher) og lærerens (t = teacher) ofte overlappende og sammenvevde perspektiver.

Etter at mange velkjente, ukjente og lett risikable håndverktøy og skriveflater er vurdert, får barna sjansen til å prøve dem ut i barnehagen og i verkstedhallen hos en steinhogger. Barnas oppgave er å skrive hva de vil så lenge de har lyst. Videoobservasjonen foregår ved å stå på en stol og rette zoomen mot barnas hender mens de skriver med verktøyet på flaten.

Studiens viktigste bidrag er at den artografiske metodologien synliggjør flere estetiske innganger som utvider feltet tidlig litterasitet.

Et annet viktig bidrag er videoobservasjonsmetoden der zoomen avgrenser utsnittet til barnas hender, verktøy og flate. Skrivelekens former blir synlige på ultranært hold. En analyse viser at formene har estetisk, narrativt og hybrid preg. De sier noe om at skriftkulturene også følger med på reisen til nye land.

Et tredje viktig bidrag er metodene som barna finner opp når de leker med skrift, for eksempel rundtomkringskriving og kappskriving. Eksempler på skrivelekens særdeles estetiske formasjoner er samlet i et AlfaBarnehageBet. Et fjerde bidrag viser at utstilling er en velegnet metode til å synliggjøre skrivelekens prosesser og produkter for et større publikum i et offentlig rom. Femte bidrag peker på betydningen av å synliggjøre barnas estetiske og skriftkulturelle erfaringer som tilblivelser der ulikhet anerkjennes. Et sjette bidrag viser at skrivelek i mulighetsrike verkstedmiljøer også åpner for kunstformidling og tverrfaglighet.

Summary:

«Can you write?» Silly question, according to nine three-, four- and five-year-old children in a kindergarten within a broad intercultural context. Of course, they can. «Would you like to show me your writing?”

Quite naturally there exists much linguistic research in the field of early literacy, where the youngest children’s forms of writing belong. But even if the writing play takes place on two-dimensional displays with hand tools that also are artistic media, the art-based research in the field is scarce.

How can early literacy be studied from the position of an art and craft subject?

This is an important question because there is a need for more knowledge about the existence of physical, technical and aesthetic exploration of display and tools simultaneously, where different forms of writing are tried out. This is also important in a time where handwriting with tradition rich tools and displays is supplemented and challenged by digital technology.

The dissertation is about development of nine different workshops where the children, during one year, explore forms they themselves name writing.

The workshops are inspired by the pedagogical philosophy of the Reggio Emilia kindergartens as well as by workshop pedagogy. The methodology in use is A/r/tography. The methodology enables study from the, often, overlapping perspectives of the artist (A=Artist), the researcher (r = researcher), and the teacher (t = teacher).

After evaluation of many familiar, not familiar and slightly risky hand tools and displays, the children get the chance to try them out in the kindergarten and in the workshop hall of a stone cutter. The task of the children is to write what they want as long as the wish. The video observation is carried out with the researcher standing on a chair and directing the zoom towards the hands of the children while they are writing with the tool on the display.

The most important contribution is that the artographic methodology makes more aesthetic entrances visible and thus broadens the field of early literacy.

Another important contribution is the method in use in the video observation, where the zoom delimits the section to the hands of the children, the tool and the display. The forms of the writing play become visible from ultra-close distance. An analysis shows that the forms have aesthetic, narrative and hybrid character. It tells something about that the writing cultures also join in on the journey to new land.

A third important contribution which the children invent when they play with writing is the methods the children invent when they play with writing, for instance writing around and competitive writing. Examples of the specific aesthetic forms are gathered in an “alphabet” for the kindergarten.

A fourth contribution shows that an exhibition is a well working method to make the processes and products of the writing play visible for a larger audience in a public space. The fifth contribution points out the importance of making children’s ethic and aesthetic writing cultural experiences visible as becoming where diversity is acknowledged. A sixth contribution shows that writing play in affordance rich workshop milieus also opens for art mediation and cross curricular work.