Tegn på læring ved bruk av interaktive utstillinger ved vitensenter

Abstract

Interaktive utstillinger ved vitensentre er antatt å ha læringseffekt på besøkende. Det er gjort en studie av to interaktive utstillingsmodeller med temaet matematikk ved Vitensenteret i Trondheim. Hensikten har vært å undersøke i hvilken grad de to modellene engasjerte publikum, og bidrog til tankeprosesser som gir grunnlag for læring. Det ble også undersøkt hvilke egenskaper ved modellene som hindret slike tankeprosesser. I løpet av studien observerte vi mer enn 170 besøkende i utstillingen mens de brukte de to utstillingsmodellene. I tillegg observerte og intervjuet jeg sju tenåringer innleid spesielt for å arbeide med utstillingene. Siden publikum står helt fritt til hvordan de vil bruke utstillingene, må man gå ut fra at det er høy korrelasjon mellom besøkstid ved en utstilling og publikums engasjement. Ved å måle gjennomsnittlig besøkstid har man funnet at begge modellene engasjerte ungdom og voksne, men også at barn (under 13 år) brukte modellene flittig, men da på andre måter enn tiltenkt. De viktigste funnene har imidlertid avdekket hvilke hindringer utformingen av utstillingene la i veien for å skape konstruktive tankeprosesser hos publikum. Ved for eksempel å fjerne tidsbegrensningen og gi publikum størst mulig oversikt og kontroll over utstillingen, legges grunnlaget for samtale og refleksjon som er en viktig premiss for læring. Videre er forholdene forsøkt lagt til rette slik at publikum «våger» å prøve ut nye strategier.