Positive faktorer på arbeidsplassen: Hvorvidt ulike tilnærminger til velvære bidrar til god jobbutførelse og personlig vekst blant ansatte i to norske organisasjoner

Abstract

Denne oppgaven presenterer resultatene fra en kvantitativ undersøkelse gjennomført i Arbeidstilsynet (N = 58) og Studentsamskipnaden i Trondheim (N = 84). Oppgaven tok utgangspunkt i positiv psykologi og plasserte dette innenfor arbeidsarenaen. Oppgaven søkte derfor å undersøke hvilke faktorer som bidro til god jobbutførelse og personlig vekst på arbeidsplassen med utgangspunkt i de psykologiske fenomene jobbtilfredshet, jobbengasjement, optimisme og de emosjonelle opplevelsene av behagelighet og utforskning. Med utgangspunkt i disse variablene ble korrelasjonsanalyser og regresjonsanalyser gjennomført separat for de to organisasjonene. Tre hypoteser ble teste ut med bakgrunn i relevant litteratur på området.

Oppgaven har tatt utgangspunkt i tre ulike tilnærminger til velvære, nemlig hedonisme, eudaimonia og den personlig ressursen optimisme, og hvordan dette vil bidra til forklart varians i de avhengige variablene jobbutførelse og personlig vekst. Jobbtilfredshet og den emosjonelle opplevelsen av behagelighet tilhører den hedoniske tilnærmingen, og jobbengasjement og den emosjonelle opplevelsen av utforskning tilhører den eudaimoniske tilnærmingen. Det antas at den eudaimoniske tilnærmingen og den personlige ressursen optimisme vil bidra signifikant til forklart varians i de avhengige variablene. Det antas likeledes at den hedoniske tilnærminegn ikke vil bidra signifikant til forklart varians i de avhengige variablene.

Resultatet fra undersøkelsene i Arbeidstilsynet viste at jobbengasjement hadde den største predikasjonskraften på jobbutførelse, mens den emosjonelle opplevelsen av utforskning hadde den største predikasjonskraften på personlig vekst. Det var også disse variablene som hadde en positiv og signifikant korrelasjon med de avhengige variablene. Resultatene fra undersøkelsen i Studentsamskipnaden i Trondheim viste at den emosjonelle opplevelsen av utforskning hadde størst predikasjonskreft på jobbutførelse. I forhold til den avhengige variablen personlig vekst var det den personlige ressursen optimisme som ble trukket ut, men den hadde ingen predikajsonskraft. Det var imidlertid disse variablene som hadde en positiv og signifikant korrelasjon med de avhengige variablene.

Den hedoniske tilnærmingen kunne således ikke vise til noen forklart varians i de avhengige variablene. Undersøkelsen kan indikere at for å nå sitt potensial på jobben er det ikke tilstrekkelig med opplevelse av behagelighet og tilfredshet. Tilnærminger i form av utforskning og jobbengasjement kan spille en viktig rolle for at de ansatt skal nå sitt potensial på arbeidsplassen