| dc.description.abstract | På bakgrunn i de teoretiske implikasjonene for narrativ psykologisk teori, kommunikasjonspsykologiske perspektiver og betraktninger rundt kjærlighet og parforhold generelt, er det blitt gjennomført 11 kvalitative intervjuer av mennesker i parforhold. De innsamlede data er analysert ved hjelp av Interpretative Phenomenological Analysis (Smith & Osborn, 2008). Disse intervjuene omhandler erfaringer rundt det å være i et parforhold, og hadde som hensikt å belyse følgende problemstillinger: 1. Kjærlighet; hva er det, hvilken rolle spiller den i et parforhold og hvordan blir den ivaretatt? 2. Hvor viktig er parrelasjonen sett i lys av menneskelige behov? 3. Hvordan utgjør forventninger og påvirkninger man eventuelt har til hverandre seg gjeldende i en parrelasjon? 4. Hva er det som gjør en god parrelasjon til en god parrelasjon som varer? Mine informanter oppgir at det var en søken etter kjærlighet i utgangspunktet, og kjærlighet er helt nødvendig for de for å være i et parforhold. Kjærlighet uttrykkes for mine informanter fysisk, med ord, aktiviteter og handlinger og er sterkt knyttet til respekt, kommunikasjon, støtte, omsorg, trygghet, tillit, forpliktelse og beundring mot den andre og til forholdet. Viktige aspekter ved parrelasjonene til mine informanter er behov for trygghet, kjærlighet samt Frontstage/Backstage. Frontstage/Backstage referer til hvor trygge de føler seg, og hvor de kan være seg selv uten å innføre inntrykkskontroll. Parrelasjonen viser seg å være svært viktig med tanke på dette behovet. Forventninger gjør seg gjeldende ved at informantene mine ser på hvordan andre har det. Undersøkelsen viser at mine informanter forventer å finne en partner i livene sine, og forventer at kjærligheten skal berike de. Forventninger om en fremtid sammen viser seg å være essensiell for å være sammen, og dette kan oppnås uten at man nødvendigvis forlover eller gifter seg. Ord, lovnader, kjærlighet og tilknytning blir viktige stikkord her. Ved brudd på forventningene brytes det konstruerte bildet av partner og parforholdet. Videre uttrykker de viktigheten av et aktivt parforhold ved å romantisere forholdet og gjøre spennende ting sammen. Vennskap blir av mine informanter sett på som grunnmuren i parforholdet og en forutsetning for å holde sammen. Vennskap fostrer respekt og beundring mot den andre parten, og er også noe som kan føre til et parforhold i utgangspunktet. Mine informanter mener parforholdet skal være et felles prosjekt med fokus på en vi-følelse samtidig som man har sin identitet og sine preferanser. Det å få barn styrker vi-følelsen hos mine informanter. Nøkkelen ligger i balansen, og i et parrelasjonssperspektiv kan det være gunstigere å fremme vi-følelsen fremfor individualitet. Videre forskning bør spesielt se på dette med vennskapsrollen i parforhold, og utrede videre om vi-følelsen kontra individualistisk frihet og dets implikasjoner for et parforhold. | nb_NO |
