| dc.description.abstract | Fra juni til oktober 2019 ble all ned- og oppvandrende sjøørret, sjørøye og laks fra Fjærevassdraget overvåket ved hjelp av video. En videotunnel med innbygget stereokamera og lys ble installert i øvre deler av Fjæreelva, og elva ble sperret av med ledegjerde for å lede all fisk gjennom tunnelen. Et digitalt bildebehandlingsprogram analyserte konstant videostrømmen. Når programmet registrerte at en fisk passerte stereokameraet ble denne automatisk registrert med tidsstempel, kroppslengde og svømmeretning. Etter at det automatiske bildebehandlingsprogrammet hadde analysert videostrømmen fra hele sesongen ble hvert enkelt opptak av fisk gjennomgått manuelt for å fastslå art samt, når bildekvaliteten tillot dette, antall fastsittende lakselus og eventuelle skader fra lakselus på den delen av fisken som var synlig på bildet.
I alt oppvandret det 2124 sjøørreter, 611 sjørøyer og 160 villaks. Størst andel av sjøørreter (30 %) hadde en kroppslengde på 30-39 cm. Det ble registrert mest sjørøye (66 %) med lengder på 36- 40 cm. Det ble registrert mest laks i lengdegruppen 50-59 cm (34 %). Totalt utgjorde smålaks 64 % av oppvandrende laks, mellomlaks utgjorde totalt 34 %, mens storlaks utgjorde 1 %. I tillegg vandret det opp 40 fisk som enten var sjøørret, laks eller sjørøye, men som grunnet rask svømmehastighet eller uklare bilder ikke med sikkerhet kunne artsbestemmes. Det ble også registrert seks ål, 30 oppvandrende pukkellaks, fire oppdrettslaks og en regnbueørret.
Informasjon av lusepåslag fra videoovervåkning hvor bildekvaliteten er så god at en kan observere eventuelle påslag eller sårskader kan bidra til å få bedre kunnskap om lusesituasjonen i sjøørretens marine beiteområder og eventuell tidlig tilbakevandring grunnet mye lakselus i fjorden. Lakselus dør og faller av verten etter noen dager i ferskvann, og forlater tilsvarende verten etter en viss tid i brakkvann. Sjøørret og laks som oppholder seg en stund i brakkvann ved elveutløpet eller i elva nedstrøms videokameraet kan ha derfor ha mistet eventuelle påslag av lus. I slike tilfeller vil det være viktig å legge merke til eventuelle sårskader. Selv om verdiene ikke er eksakte vil overvåkning over år kunne gi et varsel dersom det skulle oppstå høye påslag og skader fra lakselus i det aktuelle området. Tallene på fastsittende hunnlus og sårskader etter lusebitt må regnes som absolutte minimumstall da bildene er tolket konservativt, slik at tvilstilfeller ikke er regnet med. Videre viser videobildene kun den ene side av fisken, slik at det kan være lus og/eller sårskader på baksiden som ikke blir observert. Bildekvaliteten var god nok til å observere eventuelle fastsittende lakselus på den synlige del av fisken på 1434 av 2124 (68 %) oppvandrende sjøørreter. Av disse ble 0,3 % registrert med mer enn ti hunnlus, mens 21 % hadde 1-10 lus. Det ble observert luseskader på 3 % av sjøørreten. På sjørøye var det mulig å observere eventuelle påslag av lus på 465 av 611 individer (76 %). Av disse hadde ingen mer enn ti lus, mens 18 % hadde 1-10 lus. Det ble observert luseskader på en sjørøye. På laks var det mulig å observere eventuelle påslag av lus på 134 av 160 individer (84 %). Av disse hadde 3 % mer enn ti lus, mens 31 % hadde 1-10 lus. Det ble observert luseskader på en laks.
Videoregistreringene i 2019 viser at Fjærevassdraget har en god bestand av sjøørret. Oppvandring av anadrom laksefisk i Fjærevassdraget ble kartlagt i 2012 (Hanssen & Bentsen 2013). Sjøørretbestanden i vassdraget ser ut til å ha tatt seg opp betraktelig i løpet av de syv årene siden forrige undersøkelse. Størrelsen på sjørøyebestanden ser ikke ut til å ha endret seg mye siden 2012, og bestandsstørrelsen framstår derfor fortsatt som relativt god. Laksebestanden i Fjærevassdraget ser ut til å ha styrket seg betraktelig siden 2012, men må fortsatt betegnes som relativt liten og sårbar. | en_US |
