Øyeblikksbilder fra trearbeidspraksiser: Didaktiske og relasjonelle mulighetsrom for arbeid i materialet tre i kunst- og håndverksfaget

Abstract

Sammendrag :

Hensikten med denne avhandlingen er å bidra med kunnskap om de didaktiske og relasjonelle mulighetsrom innen trearbeid i faget kunst og håndverk som lærere i norske barneskoler er med på å skape i de praksisøkologiene de opererer innenfor. Med dette siktes det mot å skape øyeblikksbilder fra trearbeidspraksiser og å bidra med kunnskap om tilstanden til trearbeid i barneskoler. Manglende forskning knyttet til trearbeidspraksiser i skolekontekst i Norge og den tilsynelatende svekkede tilstanden til disse praksisene, har fungert som en drivkraft for avhandlingen. Avhandlingen kan være med og forme diskusjonene rundt verdien av trearbeidspraksiser i en situasjon der ikke engang en formell kompetanse innen kunst og håndverk generelt er krevd av barneskolelærere som uansett må undervise i faget.

Avhandlingen er artikkelbasert og består av fire artikler og en kappe. Lærernes didaktiske tenkning gjennom de praksisøkologier de inngår i, er i fokus. Avhandlingen støtter seg til en mikroetnografisk tilnærming med korte, men intensive opphold i åtte barneskoler i fylkene Nordland og Trøndelag. Datamaterialet består av en survey, observasjonsnotater, forskerlogg, lydopptak og fotografier av elevarbeider, rom, redskaper og utstyr. I tillegg er det gjennomført flersanselige intervjusamtaler i de rommene der trearbeid har funnet sted med den hensikt å skape sanselig rike samtaler der lærernes kroppslige hukommelse i samtalebegivenhetene vekkes. Avhandlingen bidrar med en fotografisk stemme. De fire delstudiene gjenspeiler en forsker- og forskningstilblivelse med en bevegelse mot postkvalitative forskningsstrategier innen en posthumanistisk og nymaterialistisk vitenskapsfilosofisk ramme med vekt på Karen Barads agentiske realisme.

Analysene i delstudiene er diffraktive og blir forstått som grenseskapende praksiser der forskjeller er det som betyr noe, ikke likheter. I analysene kobles det på og leses med ulike stemmer, teorier, tekster og forskning gjennom hverandre. Resultatene av analysene er øyeblikksbilder i strømmen av sammenfiltrete hendelser. Didaktiske og relasjonelle mulighetsrom, forsket på og skapt gjennom avhandlingens delstudier, synliggjør en sårbarhet og tilfeldighet i praksisøkologiene. Det virker som om det er svært forskjellige aspekter som muliggjør trearbeidspraksiser. Elevenes mulighetsrom framstår som forskjellige og sårbare.

Summary:

The aim of this thesis is to contribute with knowledge about the educational and relational spaces of possibilities within wood working in the subject of Art and Crafts that teachers in Norwegian primary schools are creating in the practice ecologies they operate within. The aim is to create "snapshots" from wood working practices providing knowledge about the situation of wood working in primary schools. The sparse research associated with wood working practices in a school context in Norway, and the apparently weakened situation of these practices, have been a driving force for this thesis. This thesis contributes with a photographical voice.

The thesis is article based and consists of four articles and a meta-analysis as a synopsis. The teachers’ thinking about teaching and learning through the practice ecologies they themselves are a part of is in focus. The thesis is supported by a micro ethnographic approach with short, but data intensive visits in eight primary schools in the counties of Nordland and Trøndelag. The data material consists of a survey, observation logs, research journals, audio material, and video material; as well as photographs of the pupils’ wooden artefacts-in-process, rooms, equipment and tools. Multisensory interviews have been conducted in different wood working spaces. The aim with this approach has been to generate rich interview discussions by activating the teachers’ embodied memory. This thesis leans on a postqualitative, post-human and new materialistic research approach and a researcher perspective with a focus on Karen Barads agential realism.

The four sub studies presented are diffractive and understood as boundary-making practices where differences are what matters, not similarities or sameness. In the analysis data, different voices, theories, texts, and research are plugged in and read with and through one another. The results of the analysis are agentic cuts, frozen snapshots, in the ongoing entangled flow of knowledge production. The educational and relational spaces of possibilities, researched and constructed through the sub studies of the thesis, highlight a vulnerability and randomness in the ecologies of wood working practices. It seems as if very different aspects are enabling the ongoing wood working practices in these eight primary schools; thus, the pupils’ educational spaces of possibilities appear as different and vulnerable.