Mental distress, work to family conflict and salivary cortisol: Their potential consequences occupational health within the stress construct

Abstract

Formålet med denne avhandlingen er å øke vår forståelse av sammenhengen mellom stress, uhelse og moderne arbeidsliv. Dette er gjort ved å belyse viktige deler av stressbegrepet gjennom ulike spørreskjemaer og standardiserte stresstester. De utførte studiene ser om de ulike stressmålene kan knyttes til plagene som rammer flest og koster mest i dagens arbeidsliv. Til slutt drøftes resultatene opp mot eksisterende kunnskap i stressfeltet med den hensikt å foreslå fremtidige studier og tiltak.

En viktig grunn til å gjennomføre disse studiene er at "stress" hevdes å forårsake sykdom og sykefravær. Som et eksempel har medieoppslag i Norge forklart en 69 % økning i sykefravær på grunn av utmattelse med en tenkt økning av "kronisk stress" i befolkningen. Slike koblinger preger igjen vår forståelse av stress. En undersøkelse fra USA i 2013 viser at over 70 % av amerikanske arbeidere mener å oppleve "kronisk stress". Rundt halvparten av disse arbeiderne sier videre at dette "stresset" har en negativ innvirkning på helsa. Dette viser helt konkret problemet med at "stress" og sykdom beskrives som en årsak-virkning i mediene. Og det bedrer ikke situasjonen at forskere også uttaler seg uten en klar forståelse og definisjon av hva stress er. Dette viser tydelig et behov for å videreutvikle vår forståelse av stress og hvordan det kanskje påvirker helse.

Avhandlingen bygger på tre studier. Den første studien undersøkte assosiative koblinger mellom mental belastning og muskel-skjelettsmerter, arbeidsulykker og psykiske lidelser hos 172 bygningsarbeidere. Seksten prosent av arbeiderne sa at de opplevde stor mental belastning. Denne belastningen indikerte psykisk lidelse hos 9 av 10 arbeidere, og økte risikoen betydelig for mer smerte og flere arbeidsulykker. Den andre studien undersøkte konfliktnivå mellom arbeid – familie, selvrapportert søvnmangel, og om disse samvarierte hos 1572 helsearbeidere. Studien så også på hvorvidt et høyt konfliktnivå kunne forutsi søvnmangel hos 102 av arbeidere. Ikke bare viste resultatene en klar samvariasjon hos de to faktorene, men vi fant også at et høyt konfliktnivå henger sammen med søvnmangel to år senere. Den tredje studien undersøkte 87 langtidssykemeldte pasienter og hvordan deres mønstre i stresshormonet kortisol varierte når de ble utsatt for en standardisert stresssituasjon. Resultatene var den første beskrivelsen av en 10-40 ganger så lav kortisolvariasjon hos disse pasientene når sammenlignet med friske forsøkspersoner fra tidligere studier. Denne mangelen på variasjon kan kanskje på sikt forklare de plagene som forårsaker mest sykefravær i Norge, men studien må gjentas med større metodisk presisjon