Cardiovascular disease, cardiorespiratory fitness and physical activity in the context of ageing

Abstract

Den eldre delen av verdens populasjon øker, og såkalte aldersrelaterte sykdommer som f.eks hjerte-/karsykdom er allerede nå den viktigste dødsårsaken globalt, og innen 2020 forventes hjerte-/karsykdom å være den viktigste dødsårsaken også i de aller fleste utviklingslandland. Det er kjent at fysisk aktivitet, fysisk form og spesielt kondisjon, her målt som oksygenopptak, er viktige risikofaktorer for hjerte-/karsykdom. Etter hvert som vi blir eldre blir også kondisjonen dårligere, samtidig som risikoen for hjerte-/karsykdommer, for eksempel hjerteinfarkt, øker. Når vi blir eldre, forkortes telomerene, og disse har således blitt foreslått som markører både for aldring og risiko for hjerteinfarkt. Telomerer utgjør endene av arvematerialet som befinner seg inne i cellene (DNA’et). Bakgrunnen for at de har blitt relatert til aldring er at de forkortes med økende alder. Hver gang cellen deler seg forkortes telomerene, inntil de er så korte at cellen ikke klarer å opprettholde sin funksjon og slutter å dele seg.

På bakgrunn av aldring som fellesnevner for både kondisjon, telomerlengde og risiko for hjerteinfarkt, ønsket vi å undersøke mulige sammenhenger mellom disse. Vi ønsket også å kartlegge fysisk aktivitetsnivå blant et utvalg yngre og et utvalg friske eldre, samt kartlegge oksygenopptak og forholdet mellom dette og risikofaktorer for hjerte-/karsykdom hos norske ungdommer.

Vi fant at fysisk aktive eldre som hadde trent utholdenhetstrening gjennom størsteparten av livet hadde lengre telomerer enn eldre med et gjennomsnittlig aktivitetsnivå. Videre fant vi at de med høyere oksygenopptak hadde lengre telomerer enn de med lavere oksygenopptak. Når vi sammenlignet friske eldre med et lavt aktivitetsnivå med de med et aktivitetsnivå litt over gjennomsnittet fant vi derimot ingen forskjell i telomerlengde. Vi så at 40 % av ungdommene og 66 % av de friske eldre møtte anbefalingene for fysisk aktivitet (ca 1t daglig for ungdom og 30 min daglig for eldre). Ungdommer med lavere oksygenopptak hadde høyere hvilepuls, høyere BMI, større midjeomkrets og oftere høyt blodtrykk. Videre så det ut til at en relativt stor andel av ungdommene hadde høyt blodtrykk (11.3 %). Det så ikke ut til å være noen assosiasjon mellom telomerlengde og kjente risikofaktorer for hjerte-/karsykdom blant eldre, og telomerlengde var heller ikke assosiert med dødelighet. Noe overraskende fant vi en nesten tre ganger økt risiko for hjerteinfarkt blant de med lengre telomerer sammenlignet med de med kortere telomerlengder

The elderly portion of the population is increasing worldwide, and similarly are so-called agerelated diseases increasing. Cardiovascular disease (CVD) is already now the greatest cause of death globally. CVD is expected to be the most common cause of death also in most developing countries within year 2020. It is well known that physical activity, physical fitness and especially cardiorespiratory fitness, here measured as VO2peak, are important risk factors for CVD. As we age, VO2peak decrease, at the same time as risk of CVD and for example myocardial infarction increases. As we age, the telomeres become shorter, and telomeres have such been suggested as markers for both age and risk of myocardial infarction. Telomeres comprise the ends of the DNA. The background for them being related to ageing is that they become shorter with age. Every time a cell divides, the telomeres become shorter, until the telomeres are so short that the cell can no longer maintain its function and stops dividing.

On the background of ageing as a common factor in all cardiorespiratory fitness, telomere length and risk of myocardial infarction, we wanted to investigate possible associations between these. We wanted to describe the level of physical activity in a young population and a population of healthy elderly, as well as examine VO2peak and the relationship between VO2peak and traditional risk factors for CVD among Norwegian adolescents.

We found that physically active elderly which had trained endurance training for greater parts of their lives had longer telomeres than elderly at a mean level of physical activity. Further, we found that those with higher VO2peak had longer telomeres than those with lower VO2peak. On the other hand, when comparing healthy elderly at a very low level of physical activity with healthy elderly which were slightly more active than the mean, we found no associations between telomere length and physical activity. We observed that 40% of the adolescents and 66% of the healthy elderly met the requirements about physical activity (approximately 1h/day for adolescents and 30 min/day for adults). Adolescents with lower VO2peak had higher resting heart rate, higher BMI, larger waist circumference and were more likely to be hypertensive. We further observed that a relatively high portion of the adolescents had hypertension (11.3%). It did not seem to be any association between telomere length and traditional risk factors for CVD among healthy elderly, and telomere length were neither associated with total mortality. Somewhat unexpected, we found an almost threefold increase in risk of myocardial infarction among those with longer telomeres compared to participants with shorter telomeres.