| dc.description.abstract | Formål. Formålet med denne oppgaven er både å gi en overordnet forståelse for hvordan det er å være pårørende, og å evaluere et mestringstreff for pårørende utviklet av Trondheim kommune. Evalueringen av mestringstreffet skal gi innspill til hvordan kommunen og andre i fremtiden kan videreutvikle og optimalisere sine tilbud til pårørende. Metode. For å evaluere mestringstreffet ble det utført en kvalitativ undersøkelse av kursdeltakernes opplevelse. Dette ble gjort gjennom semi-strukturerte intervjuer som ble transkribert og analysert ved hjelp av tematisk analyse. Intervjuene ble gjort med fem kursdeltakere, både kvinner og menn i alderen 35-75 år. Deltakerne var partner med eller barn av personer med ulik alvorlig fysisk og psykisk sykdom. Resultater. Gjennom analysen ble fem temaer som illustrerer ulike aspekter ved deltakernes opplevelse av mestringstreffet generert. De fem temaene er: «de viktige forutsetningene», «indirekte mestring», «å bli sett og anerkjent», «å bli sterkere sammen» og «livet etterpå». Disse temaene beskriver blant annet hvordan deltakerne opplevde det å være pårørende, at de satte stor pris på å dele erfaringer med andre i samme situasjon, at kursledernes måte å møte og inkludere dem på var viktig, at gruppens sammensetting påvirket deres opplevelse, og at deltakerne hadde ulikt utbytte av å delta på mestringstreffet. Konklusjon. Funnene gir gode innspill til hvordan pårørende kan forstås og møtes på en god måte, og til hvordan mestringstreffet kan videreutvikles i fremtiden. Å drive mestringstreff for pårørende virker å ha god men noe inkonsistent effekt. Det trengs derfor mer forskning for å finne ut av hvem som har best utbytte av dette, og hvordan treffet kan utvikles for å gi enda bedre effekt i fremtiden. | nb_NO |
