Aerobic Exercise and Cardiovascular Risk Factors in Overweight and Obese Adolescents and Adults

Abstract

Kondisjonstrening og kardiovaskulære risikofaktorer blant overvektige og fete ungdommer og voksne

Kondisjonstrening er vist å bedre hjerte- og blodårefunksjon hos pasienter med etablert hjerte- og karsykdom, blant de med opphopning av risikofaktorer for hjerte/karsykdom (metabolsk syndrom) og hos friske individer. Selv om dette er etablert kunnskap, vet man lite om hvilken intensitet kondisjonstreningen bør gjennomføres på, for å få størst mulig helsegevinst.

Hovedmålet med denne doktorgradsavhandlingen var å undersøke om fysisk aktivitet kan kompensere for de ugunstige effektene kardiovaskulære risikofaktorer har på risikoen for å dø av hjerte/karsykdom, og hvorvidt intensiteten på aktiviteten er viktig når det gjelder å bedre kondisjonen, kardiovaskulær funksjon og for å reversere kardiovaskulære risikofaktorer hos overvektige ungdommer og voksne.

På lik linje med andre studier, viser denne avhandlingen at en opphopning av kardiovaskulære risikofaktorer gir økt risiko for død på grunn av kardiovaskulære sykdommer. Videre fant vi at en økning i fysisk aktivitet kan redusere den økte risikoen til et nivå likt det vi ser hos utrente personer uten kardiovaskulære risikofaktorer. Resultatene viste at de som trente intervalltrening med relativ høy intensitet (~90% av maksimal hjertefrekvens) hadde den største økningen i kondisjon, blodårefunksjon og generelt hadde størst helsegevinst.

Økning i kondisjon tilskrives i stor grad en økning i hjertets slagvolum, men vi observerte også bedret funksjon i mitokondriene (”cellenes kraftverk”), samt kalsiumhåndtering (viktig for god muskelfunksjon) i skjelettmuskulaturen etter intervalltreningen. Bedret blodårefunksjon samsvarte med en økning i den biologiske tilgjengeligheten av nitrogenoksid (som er den viktigste regulator av blodårenes tilstand), og en nedgang i mengden av ugunstig blodfett. Hos voksne overvektige så vi at nedgangen i kroppsvekt var lik mellom begge treningsgruppene, noe som i stor grad kan tilskrives likt treningsvolum mellom gruppene.

Det konkluderes med at fysisk aktivitet kan kompensere for de negative effektene som følger av kardiovaskulære risikofaktorer. Vi så også at intervalltrening var bedre enn moderat trening når det gjaldt reversering av risikofaktorer relatert til det metabolske syndrom. Intervalltrening ga også de beste resultater når vi så på reversering av risikofaktorer relatert til overvektige ungdommer.