| dc.description.abstract | Sammendrag
En av de største utfordringene i norsk grunnskole i 2010 var, i følge Melding til Stortinget nr. 22 Motivasjon- mestring- muligheter (2010 – 2011), den fallende motivasjonen for skolearbeid blant elevene, og særlig på 10.trinn. For å unngå sløsing med ressurser og muligheter for både individ og samfunn, ønsket myndighetene å «fornye» ungdomstrinnet. Dette utgjorde noe av bakgrunnen for den nasjonale satsningen på ungdomstrinnet, Ungdomstrinn i Utvikling som ble gjennomført i perioden 2013 – 2017. Gjennom å gjøre undervisningen praktisk og variert, og styrke opplæringen i lesing, skriving og regning, skulle alle elevene oppleve mestring, økt motivasjon og læring. Vurderinger rundt didaktiske utfordringer stiller krav til både lærere, skoleledelse og skoleeiere. Å prioritere tid til pedagogisk ledelse og å utvikle kollektivt orienterte skoler, var to av flere forventninger til rektor i Ungdomstrinn i Utvikling (ibid.).
Temaet for denne masteroppgaven er skolebasert utviklingsarbeid, der den overordnede problemstillingen etterspør hvilke erfaringer fire rektorer har etter å ha ledet skolebasert utviklingsarbeid i den perioden Ungdomstrinn i Utvikling ble gjennomført. Studien omfatter intervju med fire rektorer på skoler med ungdomstrinn i Oppland og ble gjennomført høsten 2018. To av utvalget er skoler med 1.-10. trinn, mens de to andre er ungdomsskoler. Intervjuene er tatt opp i lydformat og transkribert til tekst som i første omgang inneholdt alle detaljer. Intervjupersonene hadde anledning til både å kommentere og endre teksten før den ble godkjent. Deretter ble materialet analysert ved koding og meningsfortetting, basert på Kvale og Brinkmanns (2017) femtrinns analysemodell. Emprien er tolket i lys av teorien om samskapt læring, som bygger på det konstruktivistiske kunnskapssynet, der læring skjer i en sosial kontekst ved hjelp av spesielle artefakter.
Det viktigste funnet i denne undersøkelsen er at rektorene mener de har klart å «rigge» organisasjonen ved å legge til rette for kollektive læringsprosesser. De har innført viktige artefakter i de ansattes læringsprosess som bidrar til både individuell og kollektiv læring. Selv uttaler rektorene at de opplever å ha blitt bedre til å lede prosesser gjennom å delta i Ungdomstrinn i Utvikling. Kompetanseutviklingen er skjedd gjennom samskaping, både ved å etablere plan-og utviklingsgrupper og gjennom å samarbeide med eksterne, i hovedsak «sine» utviklingspartnere fra UH. | |
