Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKassa, Elias
dc.contributor.authorLien, Hanna Agnethe
dc.date.accessioned2020-03-05T15:01:26Z
dc.date.available2020-03-05T15:01:26Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2645622
dc.description.abstractFastspor er en sporkonstruksjon der skinner og sviller legges på en betong- eller asfaltplate. Fastspor gir normalt lavere byggehøyde enn spor med ballast, og gir ofte en mer stabil sporgeometri og krever mindre vedlikehold enn spor med ballast. Utviklingen av moderne fastspor startet på 1960-tallet. Deutsche Bahn bygget i 1972 en pilotstrekning med fastspor i dagsone på Rheda stasjon i Tyskland. Siden da har flere land bygget høyhastighetsjernbaner med fastspor i dagsone, og landene med mest erfaring er Tyskland, Kina og Japan. I Europa etablerte EU-kommisjonen på vegne av Den europeiske union (EU) Den europeiske unions byrå for jernbane (ERA) i 2004 som et ledd i prosessen med å sikre interoperabilitet til jernbaneinfrastrukturen i Europa. Europa-kommisjonen har utstedt forskrifter og retningslinjer for å sikre interoperabilitet. De europeiske standardene EN16432-1 og EN 16432-2 er standarder for fastspor. De er implementert i alle EU-land og EØS-land også, inkludert Norge. Det er ikke tillatt å bygge fastspor i dagsone i Norge i dag, bare på faste konstruksjoner, som broer og tunneler. Denne oppgaven presenterer et rammeverk for bygging av fastspor i dagsone i Norge og illustrerer konsekvensene og mulighetene ved å tillate dette. Norge har en pågående jernbaneutbygging der det kan være aktuelt å vurdere bygging av fastspor for lengre strekninger enn bare tunnel eller bro. For fastspor er hovedprinsippet at det er en relativt fleksibel kontinuerlig eller delt betongplate som hviler på en stiv underbygning. Dette betyr at underbygningen må være praktisk talt fri for setninger. Dette er en betydelig utfordring når man bygger i områder med dårlige grunnforhold og dette har tidligere krevd omfattende og kostbare forbedringer av underbygningen for å tilfredsstille kravene til nødvendig stivhet og bæreevne. Det er også viktig å sikre tilstrekkelig dreneringskapasitet når man bygger fastspor i dagsone, samt å sikre underbygningen mot telehiv når man bygger gjennom områder som er utsatt for frost. Kina har fått erfaring med dette i løpet av det siste tiåret, og har utført forskning på dette emnet som kan ha relevans for norske forhold. Andre viktige temaer for fastspor i dagsone er å planlegge gode overgangssoner og håndtere og redusere støy og vibrasjoner der dette er nødvendig. Det er tre utvalgte fastsporsystemer som har blitt studert nærmere for denne oppgaven. De er LVT - Low Vibration Track, ÖBB-PORR Slab Track Austria og Rheda 2000. Systemene har blitt evaluert mot utvalgte kriterier, og systemet som fikk høyest poengsum er ÖBB-PORR. Dette skyldes i hovedsak fordi systemet har en god løsning for justeringsmuligheter og reparasjon og utskiftning av plater. Det anbefales en gradvis tilnærming til å bygge fastspor i dagsone i Norge, ved først å bygge fastspor i lengre tunneler, så på kortere strekninger mellom tunneler og broer og deretter på lengre strekninger i dagsone. Anbefalinger for fremtidig arbeid er å samle erfaring fra drift og vedlikehold for de kommende tunnelene som bygges med fastspor i Norge. Flere fastsporsystemer kan evalueres med de valgte kriteriene, og valg av kriterier kan utvides videre. Det anbefales også å samle mer erfaring og undersøkelser om frostbeskyttelse og fastsporets egenskaper i tilfelle setninger og utvikle reparasjonsmetoder i tilfelle skader forårsaket av setninger.
dc.description.abstractSlab track is a track construction in which rails and sleepers are put on a slab of concrete or asphalt. Slab track normally provides lower construction height than ballasted track, and it often provides a more stable track geometry and demands less maintenance than ballasted track. The development of modern slab track started in the 1960s. The first pilot slab track built on earthworks was built in 1972 at Rheda station in Germany by Deutsche Bahn. Since then, many countries have built high-speed railway with slab track on earthworks and the countries with the most experience are Germany, China and Japan. In Europe, the European Commission (EC) on behalf of the European Union (EU), established The European Union Agency for Railways (ERA) in 2004, as part of the process of securing interoperability of the railway infrastructure in Europe. EC has issued regulations and directives to secure interoperability. The European standards EN16432-1 and EN 16432-2 are standards for slab track. They are implemented in all EU countries and EEC countries as well, including Norway. It is not permitted to apply slab track on earthworks in Norway today, only on solid substructure, such as bridges and tunnels. This thesis presents a framework for applying slab track on earthworks in Norway and illustrate the consequences and possibilities of this. There is an ongoing railway development in Norway where it can be relevant to consider building slab track for longer stretches than tunnel or bridge only. For slab track the main principle is that there is a relatively flexible continuous or divided concrete slab which rests on a rigid substructure. This means that the substructure must be practically free of settlements. This is a considerable challenge when building in areas with poor soil conditions and this have previously required extensive and costly improvements to the substructure to satisfy the requirements for the required rigidity and carrying capacity. It also is important to secure enough drainage capacity when building slab track on earthworks, as well as securing the substructure against frost heaving when building through areas that are seasonally frozen. China has had experience with this over the last decade and has performed research on this topic that can have relevance for Norwegian conditions. Other important topics for slab track on earthworks are planning good transition zones and handling and reducing noise and vibrations. There are three selected slab track systems that have been studied closer for this thesis. They are LVT - Low Vibration Track, ÖBB-PORR Slab Track Austria and Rheda 2000. The systems have been benchmarked against chosen criteria, and the system which received the highest score is the ÖBB-PORR system. This is mainly because the system has a good solution for adjustments, repairs and replacement. A gradual approach for building slab track on earthworks in Norway is recommended, with applying slab track first in longer tunnels, secondly on shorter distances between tunnels and bridges and last on longer stretches on earthworks. Recommendations for future work is to gather experience from operation and maintenance for the upcoming tunnels being built with slab track in Norway. More systems can be benchmarked with the chosen criteria and the selection of criteria can be extended further. It is also recommended to gather more experience and research on frost protection and slab track performance in case of settlements and develop repair methods in case of damage caused by settlements.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleA framework for applying slab track on earthworks in Norway
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel