Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGrønning, Kjerstinb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:22:54Z
dc.date.available2014-12-19T14:22:54Z
dc.date.created2013-01-02nb_NO
dc.date.issued2012nb_NO
dc.identifier581526nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-471-3675-1nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/264511
dc.description.abstractÅ få en kronisk inflammatorisk leddsykdom påvirker hverdagen og den generelle følelsen av velvære. Personer som får en slik sykdom må allikevel lære seg å leve best mulig med sykdommen. Hvordan mestre et liv med kronisk inflammatorisk leddsykdom er ofte et overordnet tema i pasientopplæring. For å utvikle gode kunnskapsbaserte pasientopplæringskurs for personer med kronisk inflammatorisk leddsykdom er det behov for mer kunnskap om hvordan disse personene lever med og mestrer sykdommens utfordringer. Så langt viser forskning at pasientopplæring, samlet sett, gir kortvarige effekt. Få studier har undersøkt om effekten vedvarer over tid. Hovedformålet med denne avhandlingen var derfor å bidra med mer kunnskap om hvordan pasienter mestrer det å leve med kronisk inflammatorisk leddsykdom, og effekten av et sykehusbasert poliklinisk pasientopplæringskurs. Kurset inneholdt både gruppebasert og individuell opplæring. Det ble gjennomført to studier. En kvalitativ studie som undersøkte opplevelsen av mestring hos 26 pasienter, og en randomisert kontrollert studie (RCT) med 141 pasienter som undersøkte effekten av kurset. Funnene fra den kvalitative studien viste at disse pasientene opplevde at mestring av sykdommen var en dynamisk, interaktiv og balanserende prosess. Pasientene ønsket å leve et normalt liv, og elementene i mestringsprosessen var «å fortsette som før», «lytte til kroppen», «tilpasninger» og «livsholdning». Sykdomsaktiviteten hadde innvirkning på mestringsporsessen, de ulike praktiske og mentale tilpasninger fungerte som balansepunkt, og pasientenes livsholdning hadde innflytelse på hvordan hele prosessen opplevdes. Gjennom sykdomsforløpet omdefinerte pasientene hva de anså som et normalt liv for seg selv. Resultatene fra den randomiserte kontrollerte studien viste at pasientene som deltok i pasientopplæringskurset hadde bedre velvære og mestringstro, mindre smerter, samt økt «mestrings-aktivering» sammenlignet med pasientene som fikk vanlig oppfølging etter fire måneder. Ved siste oppfølgings-tidspunkt (12 måneder) var fremdeles effekten av velvære til stede, men ikke effekten av mestringstro. Oppsummert, få studier har undersøkt effekten av sykehusbaserte pasientopplæringskurs som inneholder både gruppebasert og individuell opplæring for pasienter med kronisk inflammatorisk leddsykdom. Få studier har også undersøkt effekt over tid. Denne avhandlingen bidrar med ny kunnskap om utbyttet av et pasientopplæringskurs som består av en kombinasjon av gruppe og individuell opplæring. For å stadfeste om selve kombinasjonen er et sentralt moment, må det gjennomføres flere studier som sammenligner effekten av kombinasjonen med et gruppebasert eller individuelt basert pasientopplæringskurs. Denne avhandlingen bidrar også med viktig kunnskap om pasienters opplevelse av mestring, om dynamikken, balansen og hvordan synet på et normalt liv endres i et kronisk sykdomsforløp. Pasientenes opplevelse av mestring er også fremstilt i en modell som kan benyttes som verktøy i fremtidige lærings- og mestrings kurs, eller i ulike settinger hvor helsepersonell samtaler med pasienter om mestring og hva det betyr for den enkelte pasient.nb_NO
dc.description.abstractLiving with chronic inflammatory polyarthritis has influence on patients’ everyday lives and well-being. Patients thus have to learn how to live and cope with their chronic disease, and such topics are often addressed in patient education. More knowledge on coping with chronic inflammatory polyarthritis and the process of change that patients go through is requested. Such knowledge is especially important for those developing educational interventions. Moreover, the literature shows that group or individual-based education mainly show short-term effects, only few studies have investigated whether patient education have long-term effects. The main aim of this thesis was therefore to contribute with knowledge about the experiences of coping and the effect of patient education for people living with chronic inflammatory polyarthritis. To answer the main aim, two studies were conducted. A qualitative study to investigate the process of coping and a randomised controlled trial (RCT) to investigate the short and long-term effects of a hospital-based patient education intervention delivered as a combination of group and individual education. A total of 141 patients diagnosed with rheumatoid arthritis, psoriatic arthritis or unspecified polyarthritis participated in the RCT. Among the last participants enrolled in the RCT, a sample of 26 patients was invited to the qualitative study. The qualitative study found that the informants experienced coping with arthritis as a dynamic, iterative, balancing process where the informants desired to live normal lives. The elements in the coping process were entitled “go on as usual”, “listen to the body”, “adjustments” and “attitude towards life”. The process was set in motion by disease fluctuations, adjustments acted as the balancing point, and attitude towards life had an underlying influence upon the whole process. Patients redefined what they consider to be normal life throughout the course of the disease. The RCT found that a combination of group and individual education lead to better global well-being and higher arthritis self-efficacy in addition to improved patient activation and less self-reported pain after four months. After 12 months, the effect on global well-being was maintained, but the effect on self-efficacy was no longer present. In conclusion, few studies have investigated the short and long-term effects of a combination of group and individual education in patients with chronic inflammatory polyarthritis. This thesis adds valuable information to the existing literature that this combination may benefit to long-term effects. However, to establish whether the combination is the key issue, further studies have to compare this combination to group or individual education only. Furthermore, patients’ experiences of coping with arthritis add new knowledge about coping as a dynamic balancing process where patients redefine their normal life throughout the disease course. These experiences are embedded in a model that can be used as tool in future patient education interventions.nb_NO
dc.languageengnb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det medisinske fakultet, Institutt for samfunnsmedisinnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU, 1503-8181; 2012:190nb_NO
dc.relation.ispartofseriesDissertations at the Faculty of Medicine, 0805-7680; 560nb_NO
dc.subjectArthritisen_GB
dc.subjectpatient educationen_GB
dc.subjectwell-beingen_GB
dc.subjectself- efficacyen_GB
dc.subjectQualitative studyen_GB
dc.subjectRCTen_GB
dc.titlePatient education and chronic inflammatory arthritis –coping and effectnb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det medisinske fakultet, Institutt for samfunnsmedisinnb_NO
dc.description.degreePhD i samfunnsmedisinnb_NO
dc.description.degreePhD in Community Medicineen_GB


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel