Familial Colorectal Cancer

Abstract

FAMILIÆR TYKKTARM- OG ENDETARMSKREFT.

Denne studien har vist at kunnskap og oppmerksomhet om familiær (arvelig) tykktarm- og endetarmskreft (Colorectal cancer (CRC)) er mangelfull blant kirurger som behandler pasienter med denne diagnosen.

De kliniske kriterier som er internasjonalt anerkjent for å identifisere pasienter med arvelig CRC, spesielt Lynch Syndrom (Amsterdam II kriteriene(AMII) og Reviderte Bethesda Retningslinjer (RBG)), var dårlige til å identifisere pasienter som får CRC på bakgrunn av LS, samt LS familier.

For den gruppen av pasienter som ble klassifisert som arvelig CRC (samt for pasienter og familier med LS) var det en overhyppighet av høyresidig CRC, synkron CRC (flere svulster samtidig), tidligere CRC eller visse andre kreftformer sammenlignet med pasienter som utvikler en tilfeldig (sporadisk) CRC. Det var et uventet funn at ung alder ved diagnose ikke var hyppigere i pasient-gruppen med arvelig CRC sammenlignet med de sporadiske.

Studien er basert på systematiske intervju av 562 ikke-selekterte, fortløpende inkluderte CRC pasienter om forekomst av CRC og andre kreftformer i deres familier. Alle svulster ble undersøkt med utvidet histologi, som inkluderte spesifikke celletyper som er rapportert å være hyppig forekommende ved LS. 316 svulster ble også undersøkt med molekylærgenetiske metoder (MSI, BRAF-analyser og metylering av MLH1 genet). 490 pasienter var i stand til å gi en familiehistorie som gjorde det mulig å klassifisere pasientene som arvelig eller sporadisk CRC. Alle relevante medisinske data ble hentet fra pasientjournaler.

Den første delstudien viste at kun 31% av pasientene hadde familieopplysninger i journalen, og at ingen pasienter ble tilbudt henvisning til genetisk veiledning på bakgrunn av familieopplysninger som ga mistanke om arvelig CRC. I studien tilfredsstilte 2,8% av pasientene kriteriene for AMII og 26% kriteriene for RBG. Konklusjonen er at det er manglende oppmerksomhet om arvelig CRC, og at pasientene ikke henvises til genetisk veiledning.

I den andre delstudien sammenlignet vi resultatene når pasientene på den ene side er klassifisert etter AMII og RBG, og på den annen side klassifisert på grunnlag av molekylærgenetiske analyser som er utarbeidet for å identifisere LS. Dersom man forutsetter at de molekylærgenetiske metodene har høy nøyaktighet, var AMII og RBG ikke gode nok til å identifisere mulig LS i denne studien. Konklusjonen er at de molekylærgenetiske testene sannsynligvis er den best egnede metode til å identifisere mulig LS, og at alle CRC pasienter bør få tilbud om slik testing.

I den tredje delstudien ble alle pasienter klassifisert som enten arvelig eller sporadisk CRC ut fra familiehistorie. Pasientene ble karakterisert på grunnlag av alder, kjønn, tidligere CRC eller annen kreft. Svulstene ble klassifisert etter standardiserte metoder (TNM), og utvidet histologi ble gjort på alle svulster. 316 svulster fra 490 pasienter ble molekylærgenetisk analysert. Vi fant at høyresidige, synkrone CRC og metakrone (tidligere) CRC eller LS-assosierte svulster var assosiert med familiær CRC. Det var uventet at vi ikke fant noen aldersforskjell i de to gruppene. Konklusjonen på denne delstudien er at familieutredning er viktig for å identifisere pasienter og familiemedlemmer som kan ha en arvelig form for CRC.

Det overordnede mål i avhandlingen har vært å undersøke hvordan kirurger som behandler CRCpasienter på en bedre måte kan identifisere pasienter som bør henvises til genetisk utredning.