Posttraumatic Deprecation or Growth among Norwegian Veterans Who Served in Afghanistan: Influences of Peri- and Post-Traumatic Factors on Personal Development

Abstract

"Åtte av ti Afghanistan-veteraner opplevde personlig vekst etter oppholdet i krigssonen, viser en ny doktoravhandling. Bare 8 prosent opplevde en negativ utvikling. Studien viser også at det var verre for soldatene å være vitne til andres lidelse og død, enn å være i livsfare selv."

Soldater står overfor mange risikofaktorer når de deltar i krig. Eksempelvis er det å være i livsfare en kjent risikofaktor for å utvikle psykiske helseproblemer slik som posttraumatisk stress lidelse (PTSD). Likevel, nyere forskning har pekt på at traumatiske krigsopplevelser kan påvirke soldater på flere måter enn man tidligere har trodd. I sin doktorgrad Posttraumatic Deprecation or Growth among Norwegian Veterans Who Served in Afghanistan: Influences of Peri- and Post-Traumatic Factors on Personal Development, har Andreas Espetvedt Nordstrand og kolleger undersøkt forekomsten av både positive (posttraumatisk vekst) og negative personlige endringer hos veteraner etter å ha tjenestegjort i Afghanistan. I tillegg så de på om det er karakteristika ved selve traumet, og ved sosial støtte etter hjemkomst, som påvirker en slik utvikling i enten positiv eller negativ retning.

Hovedfunnene i avhandlingen er at en majoritet (80.8%) av Norske Afghanistan-veteraner forteller om en positiv personlig utvikling, eller vekst, som følge av hva de opplevde i Afghanistan. En minoritet forteller om en negativ utvikling (8.1%) eller ingen utvikling (11.1%). Videre fant forskerne at krigsopplevelser som involverte å bevitne lidelse og død hos andre, eller moralske utfordringer, var verre for soldatene enn å ha vært i livstruende situasjoner. Slike ikke-fare-baserte traumer (bevitning og moralske utfordringer) var verre enn fare-baserte traumer (livsfare), både når det gjaldt å drive en negativ personlig utvikling og hadde større forbindelse med godt kjente psykiske helseplager som PTSD og depresjon. Når det gjelder sosial støtte, fant forskerne at dette er et viktig element som understøtter en positiv personlig utvikling/vekst etter krigsdeltagelse. Avhandlingen viser at god sosial støtte faktisk kan bidra til en positiv utvikling selv om soldatene synes det er vanskelig å snakke om sine krigsopplevelser med andre.

Denne avhandlingen brukte data fra en større spørreundersøkelse som så på den psykiske helsen hos 4,053 Norske veteraner som hadde tjenestegjort i Afghanistan en eller flere ganger i perioden 2001 til 2011.

Konklusjonene man kan trekke ut av denne doktoravhandlingen er at de fleste Norske Afghanistan opplever personlig vekst som følge av sine opplevelser i krigssonen, og sosial støtte etter hjemkomst synes å være en viktig bidragsyter til en slik utvikling. I motsetning til hva mange vil tro, er ikke det å være i livsfare det verste soldatene opplever i Afghanistan. Denne avhandlingen viser at det som er mest forbundet med en negativ personlig utvikling etter tjenestegjøring i Afghanistan faktisk er å bevitne lidelse og død hos andre, eller det å havne i moralsk vanskelige situasjoner.

Abstract “Eight out of ten Norwegian Veterans who served in Afghanistan reports personal growth after war-zone experiences. Just 8 percent reported a negative development. The study also shows that witnessing the suffering or death of others is worse than being in life-threatening danger.”

There are many risks facing soldiers in war zones, and the possible mental impact of experiencing life-threatening danger, such as post-traumatic stress disorder (PTSD), is well known. However, recent research suggests that the possible effects of military traumas may be more diverse than what was previously expected. In his doctoral thesis Posttraumatic Deprecation or Growth among Norwegian Veterans Who Served in Afghanistan: Influences of Peri- and Post-Traumatic Factors on Personal Development Andreas Espetvedt Nordstrand and colleagues examined the occurrence of both positive (posttraumatic growth) and negative personal changes after deployment to Afghanistan. In addition, they investigated how characteristics of both the trauma itself and social support after deployment, might influence such personal changes in either a positive or negative direction.

The main findings of the thesis were that a majority (80.8 %) of Norwegian veterans returning home from deployment reported positive personal changes after war zone experiences in Afghanistan, while a minority reported either negative personal changes (8.1 %) or no changes (11.1 %). Moreover, they found that war-zone incidents involving the witnessing the suffering or death of others, or morally challenging experiences were worse for soldiers that being in danger and life-threatening situations. Such non-danger-based traumas (witnessing and moral challenges), were worse both in terms of driving negative personal changes, as well as in relation to symptoms of mental health problems, when compared to danger-based traumas (life-threat). Finally, they found that social support is a major driver of positive personal changes after deployment. This is even the case if veterans have barriers towards sharing their war-zone experiences with others.

The study was conducted utilizing data from a large post-deployment survey looking at the mental health of 4,052 Norwegian Afghanistan veterans who had had a deployment the period of 2001 to 2011.

The main conclusions of this thesis are that most Norwegian veterans’ experiences personal growth after war-zone incidents in Afghanistan, and that social support after deployment is an important contributor to such developments. Moreover, contrary to mainstream notions, being in life-threatening situations seems not to be the most disruptive experiences during a deployment. Rather, witnessing the suffering and death of others, and moral challenges are significantly more associated with a negative development.